- De er veldig spente og glade for å være her. Og de lurer veldig på hvordan nivået er blant de norske lagene, forteller Larisa Koval, mor til en av guttene på laget. Severomorsk stilte med et lilleguttelag, spillere i ti- tolv- årsalderen.

Gamle kjente

Severomorsk er kjent som «ubåtbyen», en lukket by der den russiske Nordflåten har sin hovedbase og administrasjon. Sør-Varanger og Severomorsk har hatt en samarbeidsavtale siden 1994, og vært på jevnlige offisielle besøk hos hverandre. Med unntak av noen svømmere, har det såvidt SVA har klart å finne ut, ikke vært idrettslag fra byen på idrettsstevner her før.

- Jeg kjenner ikke til at noen fra Severomorsk har spilt turnering i Sør-Varanger før, sier trener og rektor ved idrettsskolen Mikhail Moisjevitsj.

- Men vi hadde besøk av Bjørnevatn sitt a-lag i 1992, forteller han. Moisjevitsj er gammel lagkamerat av Nikolai Aleksejev, som da var spillende trener for BIL.

- Jeg hadde militærtjeneste i Severomorsk og spilte fotball der i tre år, så vi er gamle kjente, sier Aleksejev.

Kort varsel

Lilleguttelaget bet godt fra seg i sin første kamp. De møtte Norild og det var full fart fra start og laget ledet 2-0 etter bare noen få minutter. Etterhvert våknet vadsøværingene og utlignet, men kampen endte 3-2 til russerne. Utrolig fartsfylt og spennende av begge lag, spesielt på dette nivået.

- Vi har flere av de beste spillerne hjemme, de hadde ikke visum og kunne ikke spille. Vi ble invitert på ganske kort varsel, så vi satte sammen et lag av de som hadde visum, men det er veldig flott at vi fikk komme, ler trener Moisjevitsj.

- Det er veldig artig å være her, og spesielt å se så mange jenter som spiller fotball. Det er det nesten ingen som gjør i Russland. De holder på med mer tradisjonell jenteidrett som aerobics og dans, men ski og skiskyting er veldig populært, forteller Larisa Koval.

To helger

FeFo Cup har vokst seg så stor at den i år måtte arrangeres over to helger. Arrangørene, Kirkenes IF, måtte til og med si nei til noen lag fordi det var fullt.

- Turneringa har blitt enormt stor, og det er jo kjempeflott, men samtidig har vi fått et luksusproblem, vi har måttet si nei til noen fordi vi ikke har hatt plass, sier turneringsleder Helene Erlandsen.

- Kanskje vi må utvide turneringa enda mer, men har vi kapasitet til det? Kanskje må vi se på om det finnes andre løsninger, sier hun.

Denne helga var det mygg-, mini- og lilleklasser som spilte turnering, og det var spillere fra smågutter, småjenter og oppover som jobbet dugnad.

- De har gjort alt fra å selge lodd og stå i kafeen til å være vakter og dommere. Vi voksne har bare dirigert. De har gjort en kjempeinnsats og fortjener stor honnør, sier Erlandsen.