Neste år er et gammelt krav tilbake i storviltjakta: Hvert elgjaktlag må ha godkjent ettersøkshund allerede når de søker om jaktfelt. De siste årene har det vært slik at jaktlagene i Finnmark bare måtte ha en slik hund klar når de begynte jakta. Selv med det har Finnmarks-reglementet vært strengere enn de nasjonale reglene, ifølge FeFo-utmarksforvalter Anders Aarthun Ims.

- De nasjonale reglene innebærer at man bare må ha tilgang til en ettersøksekvipasje på kort varsel, ikke at man selv må ha en, forteller han. Reglene er slik på grunn av de lange avstandene i Finnmark.

Men jaktlagene protesterer visst ikke mot at reglene nå blir enda strengere igjen. Derimot ble regelen gjeninnført fordi jaktlagene ønsket det, ifølge Ims.

- Det har vært et massivt ønske. Vi mener i utgangspunktet at det er unødvendig, men vi lytter til jegerne, sier han.

Etterlengtet

Storviltutvalget i Finnmark jeger- og fiskerforening har jobbet i flere år for å få tilbake regelen om at alle må ha godkjent ettersøkshund når de søker. Dette er først og fremst for å sørge for kvalitet i jakta, ifølge Hanne Lillevik, som sitter i utvalget for både Sør-Varanger og Finnmark. Dette handler blant annet om at dyrene skal lide så lite som mulig.

- Om et dyr blir skadeskutt, kan hunden finne det før det er for sent, sier Lillevik.

Det har også litt å gjøre med at de lagene som har alt på stell kommer frem i køen. Lillevik påpeker at det er en kostbar sak å ha hund, og det føles feil for henne at de som faktisk tar den kostnaden kommer bak i køen.

- Med denne regelen, vet FeFo at alt er i orden når du søker, sier hun.

Flere invitert

Lillevik opplever i mellomtiden at hundekravet gjør at flere blir invitert på jakta.

- De som har søkt uten godkjent hund har gjerne prøvd å få tak i jaktlag som har hund, men som ikke har blitt trukket ut i jakttrekningen dette året, sier hun.

I år er det en regel at et jaktlag ikke kan si nei til et utdelt jaktfelt, for så å jakte med andre lag. Men for de som ikke har fått utdelt jaktfelt, er det lett å bli med andre.

- Det er nesten ubegrenset hvor mange man kan legge til jaktlaget når man først har jaktfelt. Noen jaktlag vil kanskje bare ha en hundefører og hunden, mens andre inviterer hele det andre jaktlaget, sier Lillevik.

Masse trening

Hanne Lillevik har selv to godkjente hunder. Tirsdag hadde de besøk av en elghund som er i trening for å kunne bli godkjent. Det må nemlig en hel masse trening til for å både godkjenne en søkshund, og for å opprettholde ferdighetene.

- Man må legge grunnlaget igjennom hele året, og det er veldig mye arbeid. Det er ikke så mange såkalte fryseboks-hunder igjen, sier Lillevik. Fryseboks-hunder er altså et kallenavn på hunder som ikke får brukt jaktferdighetene sine imellom hver jaktsesong. Hunder som ikke trenes, er gjerne de som skader seg, ifølge henne.

- Men mange her i fylket er veldig gode til å trene hundene. Jeg er overbevist om at folk opprettholder hundenes evner, sier hun.

Preging

Før man kan vedlikeholde ferdighetene, må de bygges opp. Det kalles «preging», siden man trener opp hundens instinkt. Den snart åtte måneder gamle svenske elghunden Kira fikk øvd seg på å lete etter blodspor ved Lilleviks hus. En del av å drive ettersøk i Finnmark dreier seg nemlig om å kunne følge blodspor fremfor ferskere dyrespor.

Vanligvis legges blodsporet ut minst noen timer i forveien, før hunden får prøve å følge det. Men Kiras eier Einar Sagen ble med på en liten demonstrasjon i forveien. Den unge hunden, som ellers spretter rundt på gårdsplassen uten hemninger, fikk et helt annet lynne idet selene kom på. Den gikk umiddelbart i søkemodus, med snuten ned på bakken. Sagen hadde sprutet okseblod ut av en ketsjupflaske langs stien, med en god blodflekk i starten av sporet, og Kira tok kjapt hintet.

Et ferskt blodspor uten distraksjoner er barnemat for selv en unghund. Kira fant fort frem til treet der blodsporet sluttet, og ble belønnet med godord og muligheten til å løpe fritt.

For en erfaren hund er imidlertid testen noe vanskeligere. Den kan måtte følge et blodspor som er lagt ut dagen før.

- Her i Finnmark kan det gå et døgn før man får søkt etter dyr, alt etter vær og lysforhold. Derfor preger vi hundene på gamle blodspor, sier Lillevik.

- God dekning

Hanne Lillevik tror det er nok godkjente ettersøkshunder rundt om i Finnmark, så kravet vil ikke bli noe problem.

- I fjor var det omtrent 40 nye hunder som ble godkjent i Finnmark. Det skal være ganske god dekning, mener hun.

Ifølge Lillevik har storviltutvalget god kontakt med FeFo.

- Vi har fått igjennom det meste vi har ønsket, sier hun. Som eksempel nevner hun at jaktfelt kan stenges eller åpnes årlig, heller enn at jaktfeltene er fastsatt hvert fjerde år.

Miljødirektoratet jobber for tiden med å innføre en regel der godkjente ettersøkshunder bare forblir godkjent for fem år i slengen. Akkurat nå er hunder godkjent livet ut når de består blodspor- og fersksporprøvene.

- Vi vil komme med et forslag til politikerne om at hundene må regodkjennes etter fem år, forteller seniorrådgiver Arild Sørensen.

I tillegg fjerner Miljødirektoratet en ordning der hunder av visse raser kan slippe blodspor- og fersksporprøver om de er premiert i jaktprøve, så lenge de bare brukes av eget jaktlag og av nabojaktlag. Ordningen forsvinner 1. april 2016, og fra da av må alle hunder ta blodspor- og fersksporprøver.

Når Hanne Lillevik spørres om nyvinninger i elgjakta, er det spesielt GPS-halsbånd på hunder hun trekker fram. Det har eksistert i noen år, men har blitt mer populært med tiden.

- Jeg ser flere og flere som bruker det, spesielt på fuglehund. Jeg bruker det selv på elghundene mine, forteller hun.

GPS-halsbånd er en investering. De koster gjerne opp til 5000 kroner per stykk. Men for Lillevik er det verdt pengene.

- Med dem vet vi hvor hundene er til enhver tid, og vi har også en indikasjon på hvordan hunden står. Da slipper vi å springe så mange bomturer, sier hun.