Etter tre fullførte 500-kilometere, var det klart for den dobbelte distansen for Falter og hans hunder. Veien til Kirkenes gikk helt perfekt. Det var på vei tilbake at problemene meldte seg for alvor. Mot Neiden manglet det lederhunder, og han og unghundene måtte i 35 kilometer bytte på å lede spannet. Dette kunne ikke fortsette.

Lederhunden borte

I Kirkenes måtte Falter ta ut lederhunden Faxe.

– Potene hans var da så såre at det overhodet ikke var tilrådelig å fortsette, sier Falter, som bor og trener på Øverli i Pasvik.
Det ble et stort ansvar på hodene til resten av hundene i spannet. For stort. Med lederhunden tilbake i Kirkenes, kunne ikke dette gå så mye lenger.
Løypene bød etterhvert på store problemer for Falter og hans hunder.

– Det var vanskelig. Sukkersnøen var tidvis svært utfordrende. Det samme var isen. Potene til hundene ble såre, og jeg måtte flere ganger bytte sokker på dem, ofte var det mye is i sokkene. Jeg hadde store problemer i Neiden på vei til Kirkenes, men kjørte med de åtte hundene jeg hadde i spannet til Ellentjern og til Kirkenes. Men her hadde jeg ikke annet valg enn å la Faxe bli igjen, sier han.
Han skjønte nok innerst inne at dette ikke kunne gå. Det unge spannet gjorde en god jobb, men kraftanstrengelsen ble for stor. Gjennomsnittsfarten på 6,2 kilometer i timen mot Neiden sa det meste. Dette kunne ikke fortsette.

– Det er mulig det kunne gått til Varangerbotn, men jeg kunne ikke ta det ansvaret. Dette er mitt spann, jeg har trent dem opp til å gå Finnmarksløpet, og dersom jeg kjørte dem for tøft, så kunne dette i verste fall føre til at jeg ødela dem, sier Falter.

Tøft

Selv om han er førstereis på den lengste versjonen av Finnmarksløpet, har han i løpet av de siste årene opparbeidet seg god erfaring. Jobben har vært hard, men har gitt ham mye.

– Skader oppstår og tilstandene for labbene til hundene er kritisk. Det er en hard sport, og mange andre hundekjørere sliter med samme skade for sine hunder.

Er det bittert å måtte innse at det ikke går å fortsette til Alta og at man må gi seg?

– Ja og nei. Jeg skulle jo gjerne ha fullført, men du har ikke rare valget når det går utover hundenes helse. Det er det viktigste av alt for en hundekjører, det å påse og ta vare på helsen til dyrene. Jeg kunne risikert å kjøre mine unghunder så hardt at jeg måtte ha hatt et nytt hundespann til neste år. Den risikoen ville jeg ikke ta. For meg er mottoet full gass eller ingenting. Denne gang var eneste løsning å stoppe, for hundenes del. Det er tross alt bare et hundeløp, det er ikke viktigere enn livet, sier Falter.
Han legger ikke skjul på at denne skuffelsen ikke har tatt fra han lysten på å prøve 1000-kilometeren i Finnmarksløpet igjen.

– Jeg er konkurransemann. Nå skal jeg summe meg litt, så skal jeg starte den tøffe jobben med å bygge opp spannet igjen til neste år, sier hundekjøreren.

Takk

Etter at han onsdag ga seg i Finnmarksløpet, så har han bestemt seg for å stå over Pasvik Trail.

– Det blir en gave til mine fantastiske handlere. De skal få kjøre Trailen. Det er mange som har hjulpet meg under Finnmarksløpet. De har stilt opp døgnet rundt i lang lang tid. Og uten arbeidsgiveren min, Transportsentralen og Tore Fredrik Nilsen, så hadde dette ikke fungert, sier Falter.

Nå skal han forsøke å finne seg en plass å bo for seg selv og de 20 hundene hans.

– Jeg må flytte fra Øverli, der jeg bor, og er på utkikk etter et nytt bosted, der jeg kan fortsette å kjøre hund og satse på dette, sier Stefan Falter.
Den beste plasseringen Falter fikk på 500-kilometeren er en 18. plass. Falter er til nå en av seks hundekjørere som har måttet kaste inn håndkledet i årets Finnmarksløp.

Karlsson vant

Petter Karlsson kjørte inn med sju hunder i spannet i Alta som førstemann i Finnmarksløpet fredag klokken 11,51. Svensken ble med det historisk da han er første utlending som vinner på de siste 26 årene.
40-årige Karlsson er fra Slussfors i Nord-Sverige og har kjørt 1000-kilometeren to ganger før, med fjorårets sjuendeplass som beste plassering. Nå toppet han det hele med seier i det tradisjonsrike hundesledeløpet. En av svenskens store forbilder, Arnt Ola Skjerve, har sagt at han skal spise opp kjøreparkasen sin dersom Karlsson vant Finnmarksløpet. Marit Beate Kasin kom inn som nummer to og ble dermed norgesmester. Arnt Ola Skjerve ble nummer tre, og Ronny Frydenlund lå ved halv ett-tiden fredag best an til fjerdeplassen i årets Finnmarksløp.