De tapende partene tar opp kampen på ny, og varsler anke direkte til Høyesterett.

– Grunnen til at vi ber om en direkte anke, er fordi klimaet ikke har tid til å vente på en lang berammingstid i lagmannsretten. Vi ber derfor Høyesterett ta en rask avklaring. Hvis vi får nei fra Høyesterett, vil den automatisk bli anket til lagmannsretten, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

- Det er krystallklart

Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.

– Det er krystallklart at staten bryter Grunnloven, og vår rett til et sunt miljø, ved å tildele nye oljefelter. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer framtida vår. Derfor anker vi, sier leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.

Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.

I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.

Det siste argumentet mener miljøorganisasjonene direkte underminerer prinsippet om at alle må gjøre sitt uansett hvor små eller store utslippene er. De vil også bestride prinsippet om at Norge ikke kan lastes for miljøskade norskeksportert olje gjør i andre land.

Vil koste 6 millioner

Miljøorganisasjonene ble i Oslo tingrett i begynnelsen av januar dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner. Totalt har saken kostet organisasjonene rundt 3 millioner kroner. En ny runde i retten vil koste tilsvarende.

Organisasjonene mener de vil klare å dekke det meste av kostnadene gjennom kronerulling. I forkant av tingrettsbehandlingen samlet de inn 1, 5 millioner kroner og bare siden dommen 4. januar har det kommet inn 300.000 kroner i støtte til en ankesak.

– Dette er direkte bidra for å motivere oss til å anke. Jeg har sjelden vært borti en miljøsak som vekker så stort engasjement, forteller Gaute Eiterjord.

Til etterretning

Regjeringsadvokaten tar anken til etterretning.

– Vi har ennå ikke mottatt ankeerklæringen og kan derfor ikke kommentere den nærmere, men vil på vanlig måte studere den grundig når den kommer, og deretter inngi vårt anketilsvar til retten, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Truls Gulowsen sier det trolig vil komme stadig flere klimasøksmål i ulike land fremover. Årsaken er at man ser at det globale klimasamarbeidet ikke fungerer, mener han.

– Gapet mellom det målet verdenssamfunnet har satt seg med Parisavtalen om å ikke gå over 2 graders oppvarming og de tiltakene man har lovet for å komme dit, er veldig stort. Skal vi klare å komme dit, må vi høyst sannsynlig ha nasjonale tiltak som går utover de internasjonale forpliktelsene. Det er grunnen til at vi anser klimasøksmål basert på nasjonal rett som nødvendig, sier han.

Fakta

Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte i begynnelsen av januar søksmålet mot staten for oljeleting i Barentshavet.

Dette er Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig.