Søknaden om å få slippe eiendomsskatt i 2016 og 2017, til sammen drøyt tre millioner kroner, har tidligere blitt blankt avslått av både administrasjonen og politikerne.

Når klage nummer to var oppe i formannskapets møte i juli, snudde de plutselig. Siden gruva har ikke har driftskonsesjon, og følgelig ikke inntekter på mye av eiendommene sine, er det rom etter Eiendomsskatteloven for å gi unntak i særlige tilfeller. Og den avgjørelsen kan være kurant nok. Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) betegnet avgjørelsen som en «konstruktiv løsning framfor politisk spill», og viste også til at kommunen risikerte søksmål fra selskapet.

Politikerne diskuterte også om en tildeling brøt med EØS-reglene for offentlig tilskudd, som begrenser seg til 200.000 euro over en treårsperiode. Men vi kan foreløpig ikke se noen klar henvisning til hvorfor dette regelverket kan omgås. Denne delen av møtet var lukket, og telefonsamtalen med kommunens advokat, som har vurdert saken, er følgelig ikke referert i sakspapirene. Rådmannen hadde innstilt på avslag av andre grunner, og har ikke vurdert denne faktoren i det hele tatt.

Samlet sett har Sydvaranger nå fått både denne summen samt en halv million kroner i prosjekttilskudd fra Sør-Varanger Utvikling. Det er det dobbelte av nevnte beløpsgrense.

I stedet for et politisk spill, kan i stedet Sør-Varanger kommune havne uti et spill hvor internasjonalt lovverk og norsk står mot hverandre. Og det spillet er i verste fall enda mer tidkrevende, uforutsigbart og problematisk, hvis kommunen må forklare seg til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Både kommunens advokat og politisk ledelse sier at regelverket er vurdert. Men den vurderingen synes å være noe forhastet, og innebære høy risiko.

I tillegg kommer spørsmålet: hvordan skal millionene tilgodesett til gruva dekkes inn på andre måter i et slunkent kommunebudsjett?