– Laksefisket i elv står for 60 prosent av opptaket, og de kan fiske i 90 dager. Mens vi står for 40 prosent og kan nå bare fiske i tolv dager, poengterer Astrid A. Daniloff. Hun er leder for Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag.
Daniloff legger til at før telte de måneder, så ble det å telle måneder, ned til å telle uker.
– Og nå timer.
Varanger har avhengig av sone mellom 12 og 21 dagers fiske i sjø.

Sikre og utvikle

I en uttalelse til Miljødirektoratet viser Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag til grunnovens paragraf 108 om at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Laget mener fisketidene burde tilbakeføres til slik det var til og med 2007.
– Og at forvaltningen til sjølaksefisket bør tilbakeføres til lokale og regionale forvaltere slik det var før MD overtok.
Det er registert omlag 900 sjølaksefiskere, og av disse er 50 prosent i Finnmark.
– MD glemte å informere om at det var staten som i sin tid reuserte sjølaksefiskere og staten som har redusert fisketiden med 80 prosent siden 1989, derfor den nedadgående trenden, heter det i uttalelsen fra Sjølaksefiskarlaget.

Undrende

– Laget stiller seg undrende til påstandene fra MD om at det kun er i Tana at laksebestandene har særlig stor betydning for samisk kultur, og vi stiller spørsmålet ved hvem det er som gir slik grunnleggende feilinformasjon og hvorfor det gjøres. Det er avdekket 10.000 år gamle helleristninger i Sør-Varanger hvor det også har vært samisk bosetning i tusener av år og slik er det fortsatt.
Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag understreker at det langs hele kysten og i fjordene i Finnmark er det samisk befolkning og samisk bosetning.
– Derom ingen tvil. Laksefiske i elvene og sjølaksefisket har hatt og har stor betydning for lokalbefolkningen i hele fylket både hva gjelder samisk språk, kultur og næring.
Laget viser til Miljødirektoratet som sier at de lokaløkonomiske ringvirkningene av sjølaksefisket som regel er små.
– Når 80 prosent av fisketiden i sjø, og 80 prosent av sjølaksefiskerne er fjerna siden 1989 betyr det i klartekst at den sosiøkonomiske gevinsten også er redusert betraktelig. Ta bort 80 prosent av fisketida i elv og 80 prosent av fiskerne, og da vil vi se et annet bilde av den sosioøkonomiske effekten i elv både for grunneierlagene og for jeger- og fiskeforeningene. Store pengesummer er brukt for å feilinformere den påståtte sosioøkonomiske negative konsekvens for sjølaksefisket og positiv konsekvens for elvefisket, mener laget.

Bekymret

Formannskapet ga i forrige uke støtte til Tana og omegn sjølaksefiskeforening som er bekymret for at sjølaksefisket forsvinner dersom ikke fisketidene økes. Formannskapet poengterte at sjølaksefisket også er den del av det materielle grunnlaget for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og også at det i Sør-Varanger kommune er lange tradisjoner for sjølaksefisket.
– Jeg går ut fra at formannskapet også støtter vår uttalelse, kommenterer Daniloff.