Etter å ha unnagjort siviltjenesten på Trastad Gård i Kvæfjord i 1983 ble Ronald Hansen innkalt til Sivilforsvaret. Han havnet i det som da het ABC (den engelske forkortelsen for atom, bakteriologisk og kjemisk krigføring), i en tjeneste som er ganske annerledes enn den er i dag.

Kaffe og kake

- Jeg ble ikke så populær på Sivilforsvarsskolen i Trondheim, på det siste kurset jeg var i, da jeg påpekte at de fremdeles drev og lærte bort de utdaterte greiene som jeg lærte da jeg begynte på midten av 80-tallet, ler Hansen.

- Skolen ble vel lagt ned kort tid etter, legger han til med en latter.

Det ble mye fliring og mimring over kaffekoppene mens marsipankaka ble mindre og mindre da Ronald Hansen var innkalt for aller siste gang. Denne gangen var det for å bli hedret og takket for innsatsen gjennom 32 år.

Telle sekunder

- Den aller første tjenesten jeg hadde het UP, og det har ikke noe med utrykningspolitiet å gjøre. Det var rett og slett utkikkspost. Man skulle sitte og følge med når bomba falt, telle sekunder til man hørte smellet, telle sekunder til man kjente trykkbølga, bruke måleskive og regne ut avstand. Rett og slett lokalisere hvor den var, og så melde fra. Man hadde jo vært død lenge før man fikk noe tilbakemelding. Jeg tror vi øvde på varsling også, og meldte til Oslo, som man skulle den gangen. Det tok vel to dager før vi fikk beskjed tilbake hva vi skulle gjøre, ler han.

- Dette drev de og lærte bort i Trondheim lenge etter at Sivilforsvaret var omorganisert og atombomber ikke lenger var tema i tjenesten. Jeg måtte jo bare si fra, legger han til.

Tsjernobyl

Hansen var med i den store omorganiseringen av ABC til det som skulle hete Radiac målepatruljer (patruljer som skal måle radioaktiv stråling). B-en og C-en var ikke så aktuelle lenger, men det skulle forandre seg, skulle det senere vise seg. Bakgrunnen var den katastrofale ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Det ble blant annet sendt ut nytt utstyr til å måle stråling med, men det fantes ingen prosedyrer for hva man skulle gjøre med det. Det fant man ut på egen hånd i Kirkenes, selv om man strengt tatt ikke hadde lov. Kirkenes lå strategisk til, nært et annet russisk atomkraftverk, så trusselen var håndfast og motivasjonen på topp.

- Vi hadde Hans Henrik Gunnermann og Torbjørn Bjørkli med i troppen den gangen, to engasjerte og kunnskapsrike mennesker. Når de to var enige om noe var de ikke til å rokke, ler Vidar Aaker som var sjef den gangen.

- Sammen med Vidar satte de i gang å lage realistiske scenarier for oss her ved grensa, og måter å løse det på. Vi hadde flere øvelser som vel egentlig aldri var godkjent fra høyeste hold, men som senere skulle vise seg å danne utgangspunkt for hvordan Radiac skulle organiseres over hele landet, forteller Hansen.

Unik øvelse

Som landets spydspiss i hvordan man forholder seg til en atomulykke i vårt nære naboland, var Hansen med da Sivilforsvaret i Sør-Varanger representerte Norge på en øvelse i «Tsjernobyl-scenario» ved atomkraftverket på Kola. Øvelsen var i regi av FN og det var første gang Sivilforsvaret øvde utenlands.

- Vi fikk gode tilbakemeldinger etterpå om at vi visste hva vi holdt på med, selv om vi gikk i de grå sekkene av noen uniformer vi hadde, kjørte i gamle oransje biler, og leiren vår så rimelig rufsete ut, forteller Hansen. De hadde fått låne knappetelt fra GSV, men duken var for liten og det ble løst med byggeplast som de tilfeldigvis hadde med seg en rull av.

- Vi lå ved siden av de profesjonelle ABC-troppene fra Østerrike som hadde utstyr som så ut som science fiction for oss, men de fikk verken samband eller satelitt-telefon til å virke. Det var litt artig da de måtte låne av oss som hadde alt på stell, ler han.

B-en kommer tilbake

Etter en periode i Radiac ble Hansen omskolert til MRE, mobil renseenhet. Dette hadde også bakgrunn i en katastrofe, 11. september i New York og de etterfølgende truslene om spredning av miltbrannpulver fra terroristorganisasjoner. Da ble det kjøpt inn tilhengere med utstyr til å rense personer som var blitt forurenset av det fryktede hvite pulveret. I Sør-Varanger hadde man allerede prøvd ut rensestasjoner for personer som hadde fått radioaktivt nedfall på seg, og hadde en ny innfallsvinkel på bruken av MRE.

- Men vi fikk jo prøvd dem i skarpt oppdrag et par ganger også, blant annet ved ammoniakkutslipp fra russiske trålere, forteller Hansen.

(Saken fortsetter under bildet)

Engasjement

Han synes han har vært med på mye som er både spennende, interessant, artig og lærerikt, og distriktsjef Terje Meyer hadde mye godt å si om Ronald Hansen.

- 32 år er en anseelig tid i Sivilforsvaret og vi forstår at du har lyst å si takk for deg etter lang og trofast tjeneste. Den store samfunnskontrakten mellom Staten og Sivilforsvaret handler om at mannskapene gir av sin tid for at Staten skal kunne gi trygghet og sikkerhet til befolkningen. Det handler om enkeltmennesker sin innsats, og noen bidrar mer enn andre. Det kan man trygt si når det gjelder Ronald, sa Terje Meyer i sin takketale.

Han fortalte at utskriften av rullebladet til Hansen var på fire A4-sider, at han hadde fått bare gode skussmål av mannskapene etter sine 14 år som troppssjef, hvorav fem av årene var uten befalskurs.

- Noe som vitner om gode lederegenskaper, sa Meyer.

- Ingen er uunnværlig, men det skal bli tøft å finne en erstatter som er så engasjert og motivert som Ronald Hansen, sa han.