- Vi har ikke bare behov i Sør-Varanger, men hele Øst-Finnmark. I januar fikk vi et hjem i Kirkenes, men inntil da har vi kun hatt hjem i vest, sier avdelingsleder for statlige familiehjem ved Vadsø ungdomssenter, Line Andreassen.

Totalt er det behov for atten statlige familiehjem i fylket, men det finnes så langt bare ni. Det betyr at det per dags dato er ni ungdommer som venter på å få et nytt hjem og fosterforeldre.

- Det er rart

Andreassen forteller at det dreier seg om barn og ungdom som har behov for ekstra oppfølging. Det er Bufetat som har ansvar for å dekke behovet i hele Finnmark, men stusser over mangelen på hjem i Øst-Finnmark.

- Vi synes det er rart, og er usikre på hvorfor vi klarer å rekruttere i vest men ikke i øst, for alt ligger til rette for hjem også i øst, sier Andreassen.

Ungdommen som venter på hjem trenger en erstatning for en institusjon, og har behov for mer oppfølging enn de som plasseres i ordinære fosterhjem. Et statlig familiehjem inkluderer en forelder som har som oppdrag å være fosterforelder på heltid, og som har tilstrekkelig med tid til ungdommen.

Kampanje

Det store behovet for å rekruttere nye hjem og såkalte «profesjonelle foreldre» i Øst-Finnmark har gjort at Bufetat region nord har hatt en kampanje. I februar har de tatt grep om å rekruttere flere fosterforeldre, hvor de gjennom sosiale medier, ulike stands og informasjonsmøter har prøvd å nå ut med budskapet sitt. Ifølge Andreassen har de snakket med mange, men sier få vet hva et statelig hjem innebærer.

- Det har vært et mål å få ut kunnskap om hva det innebærer. Vi har inntrykk at kampanjen har gjort folk oppmerksomme, og vi har fått noen som er interesserte, sier hun.

- Vi håper jo å et mål om å få flere rekruttert, og det er muligens behov for flere hjem etterhvert også, fortsetter hun.

Dersom det ikke fører til flere hjem er det ungdommene som sitter og venter det går utover.

- Dersom vi ikke får nok hjem så blir ungdommen plassert utenfor Finnmark eller det må kjøpes plass privat. Helst ønsker vi at ungdommen skal være de hører til, sier Andreassen.

Hun er tydelig på at det beste for ungdommen er å komme i statlige hjem, et hjem som fungerer som et ordinært hjem og hvor det er raushet nok til å romme ungdommen.

God erfaring

Men for å bli et statlig familiehjem så stilles det også krav.

- Det stilles krav til at man blir godkjent som fosterfamilie og tar PRIDE-kurset. Samtidig er det et krav om at den som skal fungere som fulltidsforelder har treårig høyskole eller universitetsutdanning og erfaring med å arbeide med barn og unge, sier Andreassen ivrig.

Hun har én oppfordring til dem som måtte være interessert:

- Ta kontakt, sier hun og forteller at man først må ta kontakt med fosterhjemtjenesten i Hammerfest før ballen begynner å rulle. For etter man har tatt kontakt finnes det et etablert system som tar prosessen videre til en potensiell familie kan bli godkjent som et hjem.

Alt ligger til rette

Det er ikke bare de ansatte i Bufetat som mener det bør være mulig å rekruttere flere fosterhjem. Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) mener Sør-Varanger kommune har de forutsetninger som er nødvendig for å ha statlige familiehjem i kommunen.

- Vi har et godt tilbud her i kommunen. Vi har Kirkenes videregående skole, og vi har ulike fritidstilbud. Det er klart jeg ønsker vi skal ha slike hjem i kommunen, og vi har muligheten til det, sier Rafaelsen.

Han har imidlertid forståelse for at det følger et stort ansvar med rollen som «profesjonell forelder». Men han understreker at man tar på seg en viktig oppgave.

 - Det er klart det krever noe, men på den andre siden så går det ikke an å gjøre noe viktigere. Det å gi en ungdom trygghet er viktig for den enkelte og for samfunnet som helhet.

For kommunen sin del er han tydelig på at man har et ansvar for å spre informasjon og til å legge forholdene til rette for et nettverk, hvor dem som ønsker å bli eller er et statlig familiehjem kan ha kontakt.