Lars Ola Hallonen fra Pandorneset i Jarfjord var en av de som så Ivan Logutov nødlande i Karpbukta om kvelden den 17. juni 1944. Hallonen fortalte til SVA i 2005 at han så nedskytingen og at piloten ble tatt av tyskerne etter at vi hadde skrevet om hendelsen i avisa og etterlyst vitner. Mange i Norge kjenner til flyvraket i Karpbukta, det er et populært dykkermål. Lars Petter Øie berget en gang propellen fra å bli stjålet fra finske vrakjegere, og det ligger film fra dykk på Youtube.

Øyenvitne

– Han rodde i land på ei sånn lita redningsflåte og tok seg bortover fjæra mot Borthen. Så ble han tatt av tyskerne. Jeg husker at han var veldig ung. Jeg stod et lite stykke unna, men så nært at jeg så dem snakke sammen. Så tok de ham med seg. Det hele var ganske udramatisk, mener jeg, men det er så lenge siden, så jeg husker ikke så godt, sier Hallonen i dag.

Etter Sovjetunionens fall ble arkiver fra krigen tilgjengelige for forskere og historikere fra vesten. Ved hjelp av nummeret på flyet og kunnskap om at det tilhørte Nordflåten, kunne Rune Rautio i 2005 slå fast at piloten som nødlandet i Karpbukta var Ivan Logutov. I motsetning til de aller fleste russiske piloters personkort sluttet ikke hans med at han ble drept eller meldt savnet etter luftkamp. Det forteller at han ble tatt til fange og at han ganske kort etter frigjøringen, 21. mai 1945, kommer hjem til Sovjet. 18. juli blir han registrert av den 26. arme. Men så stopper det. Ikke noe om øvrig tjeneste eller dimmitering. Døde han? Ble han sendt hjem og videresent til en fangeleir ved hjemkomst, slik skjebnen for mange som hadde vært i tysk fangenskap ble?

Logutovs datter

– Min far var i tjeneste i hæren helt til juni 1947. Da ble han overført til reservestyrkene på grunn av nedskjæringer i hæren, forteller Tatyana Nikitina. Hun bor i St. Petersburg, men faren kom fra Armavir i Krasnodar, et område like ved Svartehavet. Takket være russiske sosiale media har vi klart å spore opp familien hans. Denis Shirshov i Nikel søkte etter pilotens navn flere forskjellige steder og fant til slutt et bilde av en gravstein. Gravsteinen hadde portrettene av Ivan og hans kone Anna. Sammenlignet med portrettet av den 20 år gamle piloten fra Nordflåtens personkort var det ikke tvil. Det var den rette Ivan Logutov.

– Javisst er jeg Ivan Logutovs datter, og min far nødlandet på sjøen der oppe i nord i 1944, bekrefter Tatyana Nikitina.

Amatørflyger

Teorien om at Logutov måtte ha vært en habil flyver, som klarte å nødlande perfekt på sjøen uten å komme til skade, blir bekreftet av datteren. Hun forteller at hennes far ikke ble pilot ved en tilfeldighet.

– Han elsket fly og himmelen, helt fra han var barn. Samtidig som han gikk på skole før krigen, meldte han seg inn i en amatørflyklubb her i Armavir, og lærte seg å fly, forteller Nikitina.

Han ble innkalt til militæret i 1942 og utdannet seg til pilot ved Yeisk marineflyskole, som også ligger i regionen Krasnodar. I 1943 var han ferdig utdannet pilot og ble sendt til 78. jagerflyregimentet i Nordflåtens flyvåpen i Murmansk.
– Der tjenestegjorde han fra september 1943 til juni 1944, da han ble skutt ned og tatt til fange av tyskerne.

Ville fly igjen

Logutov overlevde et knapt års tysk fangenskap og var i god form da krigen var over. Han gjennomførte alle fysiske tester og ble straks rullert inn i hæren igjen.
– Han fortsatte i tjeneste fram til juni 1947, og så ble han dimmittert. Jeg vet at han gjorde alt han kunne for å få fortsette, og spesielt ville han fly igjen, men han fikk ikke, og dette gikk veldig hardt inn på han. Det var nærmest en tragedie. Hele resten av livet snakket han om dette. Han prøvde også å bli sivil pilot, men med nystiftet familie var situasjonen vanskelig. Han ikke kunne være så mye borte fra dem som en slik jobb ville krevd, forteller Tatyana Nikitina.

– Klaget aldri

Siden hæren ikke lenger hadde bruk for han måtte Logutov begynne på nytt. Han tok pedagogisk utdannelse og var ferdig utdannet lærer i matematikk og fysikk i 1952. Samme år giftet han seg med sin Anna og de fikk to døtre, Tatyana og Lidia. Kona Anna var også krigsveteran, hun hadde vært sykepleier i hæren helt siden krigen startet og fram til 1946. Med årene fikk de fire barnebarn, alle sammen gutter.

– Min far var en veldig snill, følsom og vennlig person. Dessverre døde han allerede i 1987, bare 63 år gammel. Han fortalte veldig lite om tiden i fangenskap, men han klaget aldri, forteller Nikitina.

Hun sier hun er glad for interessen for det som skjedde for 70 år siden.
– Det er veldig hyggelig hvis historien om min far kan være til interesse for historisk interesserte, sier hun.

Se en finsk video fra flyvraket

17. juni 1944 - hektisk i lufta

Ivan Georgievich Logutov hadde bare noen få måneder som krigspilot bak seg da han deltok i bombetoktet mot Kirkenes. Han fløy et Curtiss P-40 N jagerfly.

Flyet var amerikansk, og en del av lendlease-avtalen mellom Sovjet og USA. Det kom rett fra fabrikken og ble levert til Nordflåten 8. mars 1944. Levetiden til flyet, to og en halv måned, var ikke unormalt kort for jagerfly i sovjetisk tjeneste.

17. juni 1944 var det ganske mye flyaktivitet over Øst-Finnmark. Natta før hadde fire P-40 vært på rekognoseringstokt mot Syltefjord og fra tidlig om morgenen og ut over hele dagen og kvelden var jagerfly og bombefly på tokt mot tyske mål i Kirkenes. Russerne mistet flere Iljusjin IL2 fly i Varangerfjorden i løpet av dagen, men melder også om et nedskutt tysk jagerfly, en Messerschmitt 109.

Tre minutters kamp

Om kvelden klokka 20.25 norsk tid, går 12 P-40 fra Vaenga 2 flybase og 12 P-40 fra Kildin flybase på vingene. Ivan Georgievich Logutov fra 1. skvadron av Nordflåtens 78. jagerflyregiment er med fra Kildin. Med seg har de sprengbomber og brannbomber. Mellom klokka 21.02 og 21.12 kommer de over Kirkenes og bomber mål i byen, havna og, ifølge rapporten, mål nordvest for Kirkenes. Det kan være flyplassen på Høybuktmoen.

I løpet av få minutter slipper flyene sytten 250 kilos sprengbomber, tjueni 100 kilos sprengbomber og førtiåtte andre 100 kilos bomber. De russiske rapportene forteller om flere branner i byen og at en vaktbåt på havna blir senket. Tyskerne svarer hurtig på angrepet , og sender opp åtte tyske Focke Wulf 190 og det blir luftkamp. Russerne klarer å skyte ned en FW190, men mister selv en P-40. Det er Ivan Georgievich Logutov som blir truffet av flak, antiluftskyts fra bakken.

Klokka 21.05 har Logutov bare vært i aksjon i tre minutter, men flyet er allerede skadet.

Flyger-ess

Tyskerne fikk om morgenen 17. juni melding om at rundt 80 russiske fly var på vei fra Murmansk for å angripe en tysk konvoi. Dermed tok jagerflyene fra II./JG 5 i Petsamo øyeblikkelig til vingene.

En av de tyske essene, eller «Experten», som de ble kalt, het Walter Schuck. Han skjøt ned 12 fly denne dagen, blant dem tre P-40 fly. Blant de andre tyske stjernene noterte Jacob Norz seg for fem nedskytinger, mens Heinrich Ehrler noterte seg for tre.

Tre andre tyske piloter, Gayko, Artner og Grams skjøt ned hver sin P-40.

Ulike skjebner

Etter frigjøringen av Øst-Finnmark fortsattet Walter Schuck krigen i Tyskland, der han fløy jetflyet Messerschmitt 262, og lever den dag i dag.
Jacob Norz ble skutt ned over Ropelv 16. september 1944. Walter Schuck var den siste som hadde radiokontakt med ham, Norz prøvde å hoppe ut, men flyet kom for lavt og han omkom. Norz hadde 106 nedskytinger i løpet av sin karriere.
Major Heinrich Ehrler fikk noe urettmessig skylden for at engelske bombere fikk angripe Tirpitz i ro og mak i Tromsø, og måtte reise hjem i vanære. Men selv om han ble frikjent i rettssaken som fulgte, hadde han fått en stygg plett på rullebladet. Han omkom i luftkamper over Berlin i 1945.

Kilder: Rune Rautio, Marek J. Murawski: JG 5 «Eismeer» og Werner Girbig: Jagdgeschwader 5 «Eismeerjäger».