Torsdag forrige uke skrev NTB at det aller første konteinerskipet hadde tatt turen igjennom Nordøstpassasjen. Det Mærsk-eide "Venta Maersk" fraktet fisk og elektronikk fra Sør-Korea til St. Petersburg.

Det danske rederiet har påpekt til NTB at dette bare var et testløp, og at de foreløpig ikke regner Nordøstpassasjen som et kommersielt alternativ til de tradisjonelle rutene mellom Asia og Europa. Skipet var geleidet av isbrytere der det ble nødvendig.

Men den nye rekorden bekymrer blant andre Bjørn Hallvard Samset, forsker ved Cicero, senter for klimaforskning.

Han sier til Dagbladet at de ikke hadde sett for seg skipstrafikk igjennom Nordøstpassasjen før det hadde gått et tiår til.

- Veldig mye tidligere

- Da vi forsket på dette i 2012 la vi til grunn at det ville bli litt skipstrafikk i området i 2030, og at skipstrafikken ville være trappet opp i 2050. Dette er veldig mye tidligere enn vi trodde. Det er nok et varsel på hvor raskt endringene skjer i Arktis. For ti år siden var dette utenkelig, sier Samset til Dagbladet.

Selv om Samset er bekymret for utviklingene, har han delte meninger om hvordan skipstrafikken påvirker miljøet. På den ene siden mener han kortere transporttid fører til mindre utslipp - men han er samtidig bekymret for miljøet om det blir skipsforlis.

Sparer ukesvis

Tross at det fremdeles trengs isbrytere, er turen igjennom Nordøstpassasjen langt kortere enn å seile på sørsiden av kontinentet. Passasjen går langs nordsiden av Russland, noe som er spådd å føre til økt skipstrafikk også langs Norgeskysten.

Nicolai Hansteen, shippingekspert i Lorentzen og Stemoco, sier til Dagbladet at det er i august og september Nordøstpassasjen er aktuell for skipstransport - så langt med sterkere skip enn vanlige konteinerskip.

Han nevner som eksempel at et tørrlastskip fra Sydvaranger brukte 24 dager i stedet for 50 på å velge Nordøstpassasjen til Kina i 2010.

- Du sparer rundt 500 000 dollar på å velge den nordlige ruta, sier han.