Det var i 2012 at Anders Mikkola og Jørn Erik Pedersen inviterte Tårnet skole til jaktsamarbeid for første gang. I fjor var jaktfeltet for langt unna til å få det til. Men i år har jaktlaget deres fått felt i Neiden, så dermed legges det opp til enda en helg ute i skogen for Tårnet-elevene. 1. til 3. oktober bærer det ut på jakt.

- Vi er ikke de store pedagogene, men hovedgreia er at det blir som en uteskole, sier Anders. Han og Jørn Erik legger opp til undervisning om småvilt og fauna, fangstformer før og i dag - og så får elevene også oppleve å være med på selve jakta. I praksisen der er det mye å lære: Hvordan man lager bål, hvordan man kler seg, hvor mye mat som trengs, førstehjelp, og mer til.

- Det er mye læring i bare det å sitte stille og følge med på naturen. Dette er også en fin sosial arena, der elevene kan knytte bånd andre steder enn i klasserommet, legger lærer Eilen Jenset til.

Forgubbing

Anders og Jørn Erik har selv barn på skolen, og de to synes det er viktig at ungene får ta del i jakt.

- Vi har selv jaktet fra da vi var 16 år gamle. Nå ser vi at det er stor forgubbing blant jaktfolkene, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Anders.

- Her har vi en mulighet som ikke alle har. Det er en gave at vi bor tett opp i naturen, og at de unge kan lære seg jakt og fiske. Så får man gjort noe litt annet enn Call of Duty og World of Warcraft. Ikke at det er noe galt med dem, men alt til sin tid, mener han.

De to jegerne har selv hatt ungene med på jakt siden de var tre år gamle. De to eldste til Jørn Erik er allerede faste medlemmer på jaktlaget.

- Dette er en kjempebra måte å rekruttere til jakt på. Man får dem interessert tidlig, sier læreren.

Kanskje jaktlykke

De fleste elevene som skal være med har også møtt opp til intervjuet. De blir veldig sjarmert av elghundene som jegerne har tatt med, og gleder seg til å dra ut. Og kanskje blir det faktisk tatt et byttedyr denne gangen. Det var nemlig ingen fugler eller elger som ble tatt mens elevene var ute for to år siden. Håvard Pedersen så en, men den ble ikke tatt.

- Skogens konge er slu, kommenterer Jørn Erik.

Om det blir tatt et dyr, er ikke elevene helt uforberedte på den eventuelle slaktingen. En del av dem har for eksempel vært med på reinslakting før.

- De er ganske vante til å se døde dyr, sier Eilen.

Utlånt anlegg

Neiden jeger- og fiskerforening har lånt foreningens anlegg til elevturen. Dermed blir det en mer variert tur enn for to år siden. Det legges blant annet opp til leirdueskyting og foredrag på anlegget. Og så er det mange elever som får overnatte i et hus med elektrisitet. Dog ikke alle.

- Det er også en del av læreplanen, ifølge Kunnskapsløftet, at man skal ha minst én overnatting ute, forteller lærer Eilen.

- Rett størrelse

Tårnet har ikke mange elever, og noen klasser er slått sammen. Jegerne tror skolens størrelse gjør det lettere å sette sammen et opplegg som dette.

- Man er nesten som en stor familie på en slik skole. På denne turen er det elever fra 10 til 16 år som er med. De som er eldst har flere oppgaver, og fungerer som rollemodeller for de yngre, sier Anders.

I forkant av jaktturen blir det også litt læring i skolen, blant annet igjennom et natur- og friluftsvalgfag. De unge får for eksempel trening i å bruke GPS før turen.

- Det blir ikke så mye fokus på våpen før turen. Det blir bare en naturlig del av det å gå på jakt, nevner Anders.

Kanskje tradisjon

Jegerne ser ikke bort fra at dette kan bli en årlig begivenhet, så lenge de får de rette jaktfeltene. Fjorårets jaktfelt innebar en time med båt før de kunne gå inn i et ulendt område, så det var ikke gjørbart.

- Vi skal heller ikke oppta plass i læreplanen. Men vi er villig til å ta med ungene på tur, rent solidarisk sett, sier Anders.

Han legger inn et lite stikk i lærerdebatten med det samme. Idet SVA snakker med ham er nemlig streiken fremdeles i gang noen steder i landet.

- Om lærerne hadde hatt fast sju og en halv times arbeidsdag, hadde turer som dette vært vanskelig, mener han.

Tar jaktprøven

Håvard Pedersen og Andrine Alme er blant de yngre på jegerprøvene denne høsten. De to er 14 år gamle, og har begge prøvd seg i første omgang.

- Pappa er instruktør på jegerprøvene, så jeg måtte nesten, sier Andrine. Hun var ikke langt unna å stå på jegerprøven: Hun hadde to feil for mye når det gjaldt å identifisere dyrearter. Hun satser på å få det til på andre forsøk.

Håvard klarte det imidlertid. Han har vært med faren, Jørn Erik Pedersen, på jakt siden han var knøttliten.

De to 14-åringene er bitt av jaktbasillen, ikke bare på grunn av foreldrene.

- Det er litt kos å vite at man skal på tur og fyre bål, sier Håvard.

- Sammen med venner, legger Andrine til.

Ungdom fra 14 til 16 år kan teknisk sett delta i småviltjakt uten jegerprøven, om de følges av en erfaren jeger. Men for å delta fra fylte 16, må jegerprøven være på plass. Dermed lønner det seg å ha unnagjort prøven tidlig - og så sørger det for bedre jaktkunnskaper.

- Man må være helt sikker når man trekker, så man ikke får et skadeskutt dyr. Og når man ser noe i skogen, skal man vite hva det er, påpeker Andrine.