Bønå har tidligere jobbet i Vegdirektoratet, vært forsker på SINTEF i Trondheim, vært sakkyndig i flere rettssaker etter trafikkulykker og drevet egen dekkbutikk.

- Jeg har vært opptatt av forhold på veien og trafikksikkerhet hele mitt yrkesaktive liv, sier han. Nå er han pensjonist og har flyttet hjem til Tana, men fortsatt er han engasjert i spørsmål han mener er viktig i trafikken.

- Dette ulykkespunktet la jeg merke til lenge før dødsulykken i 2015. Jeg har kjørt mye mellom flyplassen og Tana og lagt merke til at de to farligste punktene i Bugøyfjord, der dødsulykken skjedde og Vagge-krysset på motsatt side av bygda, begge er skiltet med 80 kilometer i timen.

Dødsulykke

Bakgrunnen for Bønås sterke engasjement i Bugøyfjord er dødsulykken som skjedde i bygda i mars 2015, der en eldre mann omkom. Mannen svingte ut fra en busslomme i 80-sonen og kolliderte med et vogntog.

Bønå mener at ulykken ikke ville fått dødelig utgang dersom fartsgrensen hadde vært lavere. Havarikommisjonen kom med sin rapport ni måneder etter ulykken og kom med samme konklusjon. Men over to år etter den tragiske ulykken, er det ikke gjort noe med fartsgrensen på veien.

Havarikommisjonen konkluderte med at det sannsynligvis ikke hadde blitt kollisjon i dete hele tatt hvis vogntoget hadde kjørt i 60 kilometer i timen. Det er ikke gjort noe med fartsgrensen og heller ikke gjort andre tiltak for å hindre nye ulykker.

Flere nestenulykker

Det har skjedd flere nestenulykker og èn stygg utforkjøring med lastebil øverst i bakken som sannsynligvis også skyldes feil hastighetsregulering.

Sist lørdag møtte Bønå Knut Skimlid, Magnus Olsen og Trond Iversen på ulykkesstedet. De fire er ikke nådige mot Statens vegvesen og politiet.

- De har ikke gjort jobben sin i dette tilfellet, sier Bønå. Han har hatt epostkontakt med vegvesenet de siste månedene, men føler han står på stedet hvil. Havarikommisjonens rapport hadde to tilrådinger; vegvesenet burde gjennomføre en risikoanalyse for kjøring med modulvogntog på veien mellom Varangerbotn og Kirkenes. Og de burde se på hastighetsreguleringen i området der ulykken skjedde. Vegvesenet har ikke gjort noe. Det er både trist og alvorlig når de som ferdes langs veiene i trafikkenhetens tjeneste, vegvesenet og politiet, ikke får øynene opp for de ulykkesstrekningene som er, sier Bønå.

- Bygdelaget sendte en forespørsel om å forlenge 60-sonen for to år siden. Vi har ikke fått svar, sier Skimlid.

80-sone mot protester

Det er sju-åtte år siden vegvesenet forlenget 80-sonen i Bugøyfjord, med bakgrunn i at myndighetene ville redusere 60-sonene.

- Bygdelaget gikk imot og fikk kommunen med seg, men det ble gjennomført likevel. Vi føler oss maktesløse og lite verdt. Argumentene som brukes er at det er så lite folk i bygda, sier Skimlid.

- Sannheten er jo at det kommer stadig flere unger i hyttene som er her, sier Iversen.

- Vi har følt oss utrygge helt siden 60-sonen ble flyttet, sier Olsen.

Alle de tre fastboende husker at 60-skiltet tidligere sto oppe i bakken, men Statens vegvesen har ikke framskaffet noen dokumentasjon eller begrunnelse for hvorfor det ble flyttet dit det står nå.

Busslomme

De fire er enige om at 60-sonen burde startet senest der 80-sonen i dag startet. Argumentasjonen fra vegvesen og Sør-Varanger kommune at dette gjør at større vogntog ikke kommer seg opp bakken, kjøper de ikke.

- Bakken i Neiden er brattere og der har de 60-sone pluss smal bro i bunnen, der de ikke kan holde 60 en gang. Og det er opp til sjåførene å sko bilene, sier Skimlid.

Magnus Olsen sier at trafikken i Bugøyfjord roet seg betraktelig etter dødsulykken i 2015. Nå presser de som kjører hardere på gasspedalen igjen. De fire er enige om at busslommene der ulykken skjedde, ikke bør fjernes, slik vegvesenet vil.

- Disse lommene hindrer mange ulykker fordi beboerne kan smette inn i dem for å hindre påkjørsel bakfra. Når de kjører ut med klar bane fra sin avkjørsel som Statens vegvesen har laget, får de i løpet av sekunder en trailer på støtfangeren før de når å få opp farten. Da smetter de inn i busslomma.Satens vegvesen har gjort tiltak for å fjerne busslommene og brøytet dem ikke i vinter, men dette er ikke et trafikksikkerhetstiltak. Det vil tvert i mot øke faren fordi beboerne da mister sin "nødutgang" og bussene vil fortsette å stoppe uavhengig av om det er busslomme eller ikke, sier Bønå.

- Det er greit med busslomme i 80-sone, men da skal det være fri sikt, sier Olsen.

Siktkrav finnes også i Vegnormalen.

- I vinter er ikke bussholdeplassene brøytet. Hva hvis de som holder til her skal ta bussen og bussen stopper. Det skapes trafikkfarlige situasjoner. Det skjer stadig nestenulykker her. Spesielt på vinteren føler vi oss utrygge, sier Skimlid.

Bønå mener at vegvesenet burde forlenge 60-sonen i begge ender av Bugøyfjord. Også i Vagge-krysset er det 80.

- Heller ikke her er trafikksikkerheten god. Og den bør komme foran alt. Skilt er makt. Det minste de kan gjøre er å skilte for bratt bakke og skilte for ulykkesstrekning. En redusering fra 80 til 70, slik det blant annet ble gjort mellom Kirkenes og Hesseng etter dødsulykken der, er også en løsning. Og innføre 50-sone på de to ulykkesområdene, sier han.

Nullvisjon

Statens Vegvesen har en nullvisjon når det gjelder dødsulykker.

- Det virker ikke som den er særlig framtredende i denne saken. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke tar havarikommisjonens rapport på alvor, sier Bønå.

- Hva vil du gjøre videre med dette?

- Det er ikke så mye jeg kan gjøre annet enn å kritisere vegvesenet, politiet og å jobbe videre med trafikksikkerhet. Og håpe at det ikke skjer en ulykke med dødelig utgang igjen, sier Bønå.

- Med mer trafikk og høyere hastighet er det bare et tidsspørsmål, sier Skimlid.