Vi treffer den finske grensekommissæren, Jarmo Vainikka, på sitt kontor i Rovaniemi. «Rajavartiolaitos» eller «Grensebevakningsvesenet» står det på Vainikkas uniform. I en bygning som brukes til offentlige kontor i byen, holder obersten til.

Godt forhold

Vainikka forteller om et godt forhold til alle land Finland grenser til, både Norge, Sverige og Russland.
– Grensekommissærene og politimestrene i våre naboland er mine venner. Vi møtes jevnlig. De tre grensekommissærene møtes tre-fire ganger i måneden. Grensesamarbeidet er tradisjonelt bygd på enighet.
Men nå bekymrer en nedgang i trafikken fra øst.
– Vi er ikke mange finlendere som drar til Russland. Det blir mest for å tanke bilene våre. Ved våre grenseoverganger er det totalt tolv millioner grensekryssinger i året. I Raja Jooseppi, fem mil fra Ivalo, er situasjonen slik at av de 130 000 grensekrysningene i Raja Jooseppi i fjor, så var 93 prosent russiske statsborgere. De siste årene har antallet besøk steget gradvis. Men i år har pilen pekt nedover, sier Vainikka.
– Hva er grunnen til dette? Ved Storskog opplever vi hvert år en enorm økning i besøket fra Russland.
– Jeg vil tro at valutasituasjonen spiller en rolle. Det er ikke blitt like «lukrativt» å dra fra Russland til Finland nå. Jeg tror også den internasjonale situasjonen og forholdene i Ukraina spiller en rolle. Russerne velger heller å dra til Norge enn Finland. Veien fra Murmansk til Kirkenes er også bedre enn den er fra Murmansk til Ivalo.

Penger

Den finske grenseovervåkningen har - som Norge - vært tvunget til å spare penger. Dette har gitt seg utslag i utdanning av vaktmannskap, lokaler og mer sentralisering.
– Heldigvis har vi en forholdsvis rolig grense mot Russland. Hvert år ligger vi på rundt 40 ulovlige grensekrysninger her nord. De som ønsker å krysse ulovlig prøver seg mer i sørøst-Finland.
50-åringen har sittet som finsk grensekommissær i sju år. Han leder en grense bestående av yrkesmilitære, som får ett års utdanning. Som Norge har også Finland Schengen-grense mot Russland. Den er 38 mil lang. Og Finland er det EU-landet med lengst grenselinjje mot Russland.
Og som i Norge har grensesoldatene politimyndighet.
– Som hos dere fungerer dette også godt hos oss. Vi i har et meget godt samarbeid med politiet og også Tollvesenet.
– I Norge er det de siste årene brukt mange millioner kroner på radarsystemer på grensen mot Russland. Har dette blitt gjort også i Finland?
– Ja. Radarsystemer og kamera er et bra system for å kompensere mennesker med. I tillegg har vi også fire helikoptere stasjonerte i Rovaniemi. For tiden har vi også droner til utprøving.

Ukraina

De norske, russiske og finske grensekommissærene møtes samlet tre-fire ganger i året.
– I tillegg møtes jeg og min russiske kollega fast en gang i måneden.
Vainikka innrømmer at han hadde sine bekymringer i forhold til møtene med sin russiske kollega etter urolighetene i Ukraina.
– Men det er liten eller ingen forandring på samarbeidsklimaet oss imellom her nord. Det har alltid vært godt og er fortsatt godt. Temaene under møtene går på ting som skjer her nord, ikke i sør. Vi diskuterer ikke storpolitikk, men dersom vi får ordre om å endre på noe i samarbeidet med våre russiske venner fra sentralt hold, så er vi selvfølgelig tvunget til det.
– Hva med de varslede straffetiltakene som Finland som EU-land er tvunget til å utføre mot nabolandet?
– Russerne er klare over situasjonen og respekterer vår rett til å reagere. Vi har gode tradisjoner for godt samarbeid gjennom mange år her nord. Og slik vil det fortsette å være.
– Mellom Norge og Russland har vi grenseboerbevis. Det er mange som på sikt håper at det skal bli visumfritt mellom våre to naboland. Er dette en debatt som går i Finland også?
– Jeg tror dette med visafrihet er en veldig lang vei å gå, sier grensekommissær Vainikka.