Stemningen på Østsamisk museum var nærmest elektrisk i timene før bilen fra Tromsø museum skulle komme. Dårlig vær og glatte veier i Finland førte til forsinkelse, og så, da man endelig trodde at bilen straks skulle komme, ble det forsinkelse på tollstasjonen også på grunn av noen dokumenter.

- Skal det hele ende med at vi ikke får gjenstandene likevel?

Leder av museet, Honna Havas, bet negler, og ventet i spenning.

Starter med båt

- Det vi får nå er den største gjenstanden til utstillingen, forteller hun.

- Det er en skoltesamisk båt, antakelig fra 1800-tallet. Den har vært brukt til innlandsfiske i Pasvik og er av tre, men er sydd sammen etter gamle båtbyggertradisjoner her. Jeg gleder meg til å ta og kjenne på den, jeg har jo bare sett bilder, forteller hun.

Båten skal plasseres i inngangen til utstillingslokalene. Derfra skal publikum få en reise gjennom det skoltesamiske landet, og den reisen starter med båt.

- Vi vet veldig lite om båten, bare at den er skoltesamisk og har vært i Tromsø i lang tid, sier Havas.

- Vi får også en gammel pulk og i tillegg rundt 80 gjenstander fra Kjelmøyfunnene, som museet i Tromsø har hatt.

Kjelmøya

- Dette er utrolig verdifulle gjenstander fra arkeologiske utgravninger. Det vi har funnet ut om Kjelmøya gjennom disse funnene er at dette var skoltesamiske sommerboplasser. De drev med jakt og fiske, det er pilspisser, spydspisser, søkker og masse fiskekroker av bein. Noen av fiskekrokene har ornamentering, noe som tyder på at de ble brukt til noe helt spesielt, kanskje de fisket kveite? De jaktet også på sel og småhval. Det er også gjenstander av jern, og disse må vi plassere rett i montrene med klimakontroll. Jeg har sjekket flere ganger allerede at de holder rett luftfuktighet, ler hun.

Verdifullt

Endelig kommer bilen med kassevis av museumsgjenstander. Teknisk konservator John Hansen fra Tromsø er også med. Honna Havas fotograferer at bilen kommer, at dørene åpnes og at kassene pakkes fram fra haugevis av ulltepper og dras fram på lasterampen. Alt skal dokumenteres. Det er mange håndverkere på museet og alle må være med og løfte den største kassa med båten og pulken ut av bilen og inn på museet. John Hansen bærer selv inn den største kassen med gjenstander fra Kjelmøya.

- Dette er det mest verdifulle av alt, smiler han.

Og så får Honna Havas seg en overraskelse.

Julaften

- Dette er jo helt fantastisk, hele samlingen fra Norsk Folkemuseum i Oslo er også med i bilen. Det visste jeg ikke at vi skulle få i dag, jeg trodde det skulle komme senere, jubler hun.

- Dette er en skikkelig milepæl for museet. Endelig kommer gjenstandene som skal utgjøre hovedutstillingen vår. Nå er det bare noen få gjenstander fra Grenselandmuseet som gjenstår. Ja, dette er akkurat som julaften, smiler Havas.

Gode nyheter

Men hun skal få flere gladmeldinger, disse nyhetene kommer også fra Finland, men ikke med bil.

- Jeg leser akkurat nå at det er bestemt at den store samiske samlingen i Helsinki skal tilbakeføres til det samiske museet i Inari. Det er en stor samling som skal sendes nordover, 2 600 gjenstander, og en tredel av dem er skoltesamiske. Det er jo en kjempegod nyhet. Så bra at gjenstandene kommer tilbake til der de hører hjemme, sier Havas.

Kjelmøyfunnene

- Kjelmøyfunnene er et omfattende arkeologisk gjenstandsmateriale fra to samiske boplasser på Kjelmøya i Sør-Varanger. 238 gjenstander har blitt funnet under flere utgravinger.

- Materialet fra boplassene utgjør den desidert største samlingen av beingjenstander i Norge. Den består blant annet av fiskekroker, pilspisser, spydspisser, harpuner, lystergafler, skjeer og kniver, foruten en hel del avfall etter produksjonen av redskapene. Ellers er det funnet keramikk, først og fremst asbestkeramikk, og gjenstander av jern og stein. Redskapene av jern er blant de aller eldste funn av jern i landet. De eldste keramikkfunnene er datert til rundt år 800 f.Kr.

- Flere av beinredskapene har sine nærmeste paralleller i øst, i den såkalte Ananinokulturen i bronsealderen. Jernredskapene på Kjelmøya har trolig også kommet til Finnmark gjennom kontakter med Ananinokulturen i Øst-Russland.

- Den største av boplassene på øya, Mestersanden, har vært undersøkt i flere omganger fra 1878 til 1931. Senere har bl.a. Knut Odner og Bjørnar Olsen stått i spissen for utgravninger på Kjelmøya.

- Dateringen av Kjelmøyfunnene har variert i stor grad, men i dag er det bred enighet om at Kjelmøyfunnene tilhører det siste årtusenet f.Kr., noe som bl.a. støttes av en serie C14-dateringer.

Kilde: Store Norske Leksikon/Frans-Arne Stylegar