Dagsavisen har kontaktet politimestre over hele landet for å høre hva de synes om reformen. Innsatsleder Arne Guddal i Drammen gikk hardt ut mot reformen i juni og kalte den brutal og grusom. Politimester i distriktet, Christine Fossen, sa at mange var slitne og frustrerte og at budsjettet var for stramt.

Da avisen kontaktet de andre politidistriktene, svarte åtte av dem at de ikke ønsket å kommentere saken.

Det gjaldt distriktene Møre og Romsdal, Sørvest, Troms, Vest, Innlandet, Finnmark, Nordland og Agder. Kun Øst politidistrikt ga et noenlunde svar; at reformen hadde vært omfattende og krevende for mange.

Senterpartiet har hele tiden vært imot reformen som ble vedtatt i 2015. Jenny Klinge mener politiet må fortelle hvordan de opplever endringene.

– Jeg synes det rett og slett er ganske så pinlig at ingen politimester tør å være ærlig om dette. Dersom man skal justere kursen underveis og gjøre reformen bedre, er det helt avgjørende med en åpen kultur, sier hun.

Også leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, reagerer på politimestrenes taushet.

– Det ligger en forpliktelse i det samfunnsoppdraget politimestrene har, til å fortelle hvordan det virkelig står til.

Dette er reformen:

Politireformen i Norge 2015 var en reform av Politi- og lensmannsetaten som ble presentert 31. mai 2015 av Erna Solbergs regjering, med støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.

Reformen omtales av partiene som støtter den som «nærpolitireformen», og har av motstandere vært omtalt som «fjernpolitireformen».

Reformen hadde som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid. Reformen ble ikraftsatt 1. januar 2016.

Som en del av reformen ble antall UP-distrikterredusert fra ni til fem.

Politimesteren i Finnmark har hovedsete i Kirkenes.