Nyheten var det en av paneldeltakerne under Transborder Cafe, Pikene på broens prosjektkoordinator Ingird B. Valan, som kom med.

Hele året

Kultursenteret i Kirkenes skal være åpent 365 dager i året, noe lignende som Nikel har i dag. Valan sa at de har et nært forhold til initiativtakerne til kunstsenteret i nabobyen.

– Dette skal bli en base hvor lokal kunst skal vises året rundt. Dette har vært snakket om en stund, men går det som vi håper, så vil et galleri i Kirkenes sentrum kunne åpne allerede til sommeren, sier Valan.

Moderator Thomas Nilsen lurte på hvor dette skulle lokaliseres.

– Det er alt for mange åpne rom i sentrum. I gågata, for eksempel. Det trengs virkelig mer liv i sentrum, sa Valan.

Innholdet er ikke helt spesifisert, men tankene er der. Finansieringen er planlagt gitt av lokale og regionale myndigheter.

– Kunst og kultur, visuell kunst, Transborder Cafes, seminarer hvor folk kan møtes. Tankene er mange, men dette skal vi få til, sa Valan.
Elizaveta Molodtsova fra kultursenteret i Nikel var også i panelet på lørdagens Transborder Cafe, med tittelen «Kirkenes for sale». Hun fortalte om senter som var tatt godt i mot og som også har fått finansiell støtte fra Norilsk-konsernet.

– Dette fungerer veldig fint, sa Molodtsova.

Gruvekonkursene

– Er dette mulig også i vår kommune, spurte Nilsen.

– Ja, det er jo gjort tidligere, da Sydvaranger betalte for Malmklang, sa daglig leder Guro Brandshaug i Kirkenes næringshage.

Sydvarangers konkurs i 1996 og Sydvaranger gruves konkurs i 2015 ble et tema under debatten. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

– Disse konkursene er ikke bare negative for et samfunn. De gjør at samfunnet må tenke nytt og i stedet for å satse på tunge industrier, så gjør det at det blant annet kan satses på kulturarbeidsplasser. Tiden fra 1996 til 2006 brakte fram mange kvinnelige talenter. Høstens konkurs i gruveselskapet er en gyllen mulighet til å finne alle talentene som finnes i denne kommunen. Mange kunstnere og andre kvier seg til å komme til Sør-Varanger på grunn av stempelet «gruvekommune». Nå når den er borte, må vi tenke nytt. Pikene på broen sine tanker er veldig bra og positive og kan skape mange arbeidsplasser. Dette handler mye om livskvalitet, sa Ailleen Espiritu ved Barentsinstituttet.

Mange bein

– Det er mulig at mange oppfatter Sør-Varanger som en gruvekommune når de kommer hit, men mange endrer oppfatning etter å ha vært her. Som på slike arrangement som Kirkeneskonferansen og Barents Spektakel. Et samfunn må ha mange bein å stå på og ha en god spredning i næringsliv og industri. Kulturarbeidsplasser er også viktig for utviklingen. Men som Kirkeneskonferansen viste så er det fortsatt muligheter for den tunge industrien å etablere seg her. Det er bare sunt jo flere bein et samfunn står på, sa Brandshaug.

Støtte

Nilsen ville vite om Pikene på broen følte de hadde nok støtte fra næringslivet til å gjennomføre arrangementene under Barents Spektakel.

– Vi har ingen direkte støtte fra næringslivet, annet enn når det gjelder tilrettelegging for de arrangementene vi har. Men vi har heller ikke infrastruktur nok til alt det vi vil ha plass til, sa Valan.

En av tilskuerne nevnte Vardø som et eksempel på en kommune som har tatt kultur på alvor, med gatekunst, Yukigassen, fuglekikking og bluesfestival som gode aktiviteter i en tid med omstilling.

Nilsen konkluderte med at kultur er og blir viktig også for Sør-Varanger, men at Kirkenes på ingen måte er eller blir en spøkelsesby som andre byer er blitt etter konkurser i hjørnesteinsbedrifter.