En rekke norske, russiske og finske forskere var samlet på en konferanse på Svanhovd tirsdag for å utveksle kunnskap, ideer og erfaringer rundt temaet.
- Vi har god peiling på tilstanden i vann, men det mangler en del på luft og jord, forklarer Lars Ola Nilsson. Han er forsker og leder for biologiavdelingen på Bioforsk på Svanhovd. Hovedformålet med denne konferansen er, ifølge Olsson, å få samlet de som er kjent på området, identifisere kunnskapshull, og ikke minst formidle ideer til kommende prosjekter.

Mat

Et prosjekt som er i startgropa er å kartlegge om den maten som finnes i grenseområdene er farlig å spise eller ikke, og om folk i det hele tatt bryr seg om dette. Dette er det Norsk institutt for luftforskning (NILU) som står bak. Multebæra er en av tingene som skal under lupen.
- Vi tror ikke at den er farlig, men siden den vokser slik den gjør, vil også denne bli testet i dette prosjektet, forteller seniorforsker, Torkjel Sandanger i NILU.
- Dette er noe som det har vært mye oppmerksomhet rundt. Men informasjonen som finnes har vært fragmentert, med litt her og der. Grunnen til at vi gjør dette, er at vi vil ta tak og se om det er noen sammenheng mellom lokal forurensing, og nivåer i mat og mennesker.

Mangelfull

- Det foreligger kostholdsråd for fisk fra lokale vann rundt Kirkenes grunnet forhøyede nivåer av dioksiner i fisken. Det har også vært rapportert forhøyede nivåer i rein, men dataene er svært mangelfulle. Et nytt studie viser at de senere års økning i nivåer av tungmetaller i luft og sedimenter er ikke gjenfunnet i reinkjøtt.
- Vi ønsker rett og slett å kartlegge hva som er et problem, sier han.
I tillegg skal det tas prøver av folk fra grenseområdene for å se om det har hatt noen effekter. Det skal også sendes ut et spørreskjema til et utvalg av befokningen for å kartlegge om folk i det hele tatt er nervøse for hva som kan finnes i maten i dette området.
- Vi starter innsamling av matprøver til sommeren og begynner intervjurundene til høsten. Prosjektet avsluttes i slutten av 2014, legger Sandaker til. Flere miljøgiftstudier og helseovervåkingsstudier har allerede blitt gjennomført i de tre nabolandene, men lite er gjort for å koordinere denne aktiviteten, for å informere offentligheten om mulige risikoer og øke den vitenskapelig kunnskapen på dette området. I forhold til mat- og helsesikkerhet kjenner vi ikke til folks risikooppfatning og hvordan dette påvirker folks hverdag og virke. Det er et sterkt behov for bedre koordinering av slik aktivitet på tvers av landegrensene i fremtiden og samtidig bedre verktøy for å kunne gjennomføre fremtidige studier, slår seniorforskeren fast.

Smertegrense

Et av prosjektene som Svanhovd nå skal starte, er å se på sammenhengen mellom forurensning og klimaendringer. På forsøksgården på Svanhovd skal man nå prøve å simulere dette ved å varme opp et jordstykke. Nilsson er spent på hvilke resultater dette vil gi, og hva naturen egentlig tåler.
- Ved oppvarming vil en del prosesser settes i gang, og en del tungmetaller vil være mer tilgjengelig. Det er mye karbon i jord og planter sier han. Prosjektet har en foreløpig økonomisk ramme på tre år, men Nilsson sier han håper på å kunne gjennomføre dette over en tiårsperiode for å få fram best mulig resultat.

Viktig samarbeid

På konferansen disse dagene var det også en rekke foredrag fra russiske forskere Deriblant Natalia Polikarpova. Hun leder Pasvik Zapovdenik, som i syv år har overvåket flora og fauna på russisk side av pasvikdalen. Hun er klar på at samarbeid over grensesonen er meget viktig for å kunne ta vare på naturen.
- Vi har drevet overvåkning i dette området i syv år nå, og vi håper at dette fortsetter. Gode data er viktig både for forskere, myndigheter og bedriftseiere i området, sier hun.