Hovedrommet på Østsamisk museum ble fylt opp av både norske og finske historieinteresserte lørdag. Da var det visning av NRK-filmen «Jogars folk». Filmen fra 1975 forteller skoltesamenes historie og tar for seg det som da virket å være en utdøende kultur. Man følger Jogar Ivanovitsj og det som da var de siste skolter i Nord-Finland.

Skoltesamene stammer fra det som i dag er norske, nord-finske og russiske områder. De levde av både dyrking, fiske og reindrift, men ble gradvis drevet ut av områdene sine i løpet av forrige århundre. Først ble deler av landet deres overtatt av myndighetene. Så under 2. verdenskrig var flere av de russiske områdene deres åsted for harde kamper og skoltesamene måtte flykte til harde kår i et Finland som da hadde stram økonomi. Skoltekulturen var ikke respektert. Respekten var så liten at selv ikonene i St. Georgs kapell i Neiden var blitt ramponert før filmen ble laget.

Forbedret

Nå er ståa mye bedre for skolekulturen. Ikonene i kapellet har blitt fikset, og folk med skoltesamisk avstamning viser mye interesse for den gamle kulturen på begge sider av grensa. Det fikk man også se etter at filmen var ferdig: Skolebarn fra Sevetijärvi, et av stedene skoltesamene flyktet til, viste frem både tradisjonell sang og dans.

Publikum kom også fra begge sider av grensa. I tillegg til at alt av introduksjoner og fortelling i forkant av og etter filmen ble gjort på både norsk og finsk, var det delt ut oversettelser av alt som ble sagt på norsk og finsk i selve filmen.

Arrangementet var et samarbeid mellom Østsamisk museum og Skoltekultursenteret.

Blomstring

De fleste i publikum som SVA snakket med kjente til temaet fra før av. Mange hadde også sett filmen før. Men de satte likevel stor pris på arrangementet, ikke minst fordi det samlet flere interesserte.

- Det gjør ikke noe å høre historien på nytt når det er et spennende og godt møte, synes Solveig Wilhelmsen.

Gunn Marie Trasti har selv skoltesamisk blod i årene, og er veldig glad for at kulturen ikke har dødd ut. Hun begynte å sette seg inn i kulturen for alvor for ti år siden. Spesielt ser hun at de finske myndighetene har hjulpet, ved å sette store midler inn i bevaringen av kulturen.

- Kulturen er i full blomstring. Jeg har vært på språkkurs i Neiden, duodji-kurs og sennagresskurs, sier hun.

- Det er også mange unge som stammer fra områdene som flytter tilbake, nevner museumsleder Honna Havas.

Forskere

Man merker det også på at det kommer mange forskere til de skoltesamiske områdene.

- Det sies at en skoltesamisk familie er mor, far, barn og forsker. De er veldig vant til det i de områdene, sier Heini Wesslin ved museet.

En av forskerne var publikum på arrangementet på museet. Natalia Magnani er fra New York, studerer på universitetet i Cambridge i England, og tilbringer et år i Sevetijärvi for å studere plantene og den kulturelle bruken av dem.

Vi traff Magnani sammen med ekteparet Kaisa Vuoluokka og Kauko Lietoff, som har to barn som var med på dansingen og syngingen. De merker at interessen for kulturen er veldig stor i Finland.

- Barna er veldig ivrige etter å lære, sier de.

Glad museet brukes

Det gikk ikke ubemerket at filmvisningen skjedde akkurat på Østsamisk museum. Museet står fremdeles og venter på at et nytt klimaanlegg skal bli utredet og komme på plass, før utstillingen kan komme på plass. Det vil ta lang tid.

- Det er kjempespennende at det skjer noe her, og at bygningen brukes. Filmen er en påminnelse om hvorfor det er viktig å få i gang Østsamisk museum. Det er en historie som er i veldig nær fortid, men for mange er det som den ikke eksisterer, mener Snefrid Møllersen.

Gunn Marie Trasti har gjort mye research på skoltesamisk kultur, men hadde ikke vært på museet før.

Det er imidlertid vanskelig å si hvor mange slike arrangement man får på museet frem mot åpningen. Mye er nemlig usikkert, ifølge museumsleder Honna Havas.

- Vi måtte ha en backup-plan for dette arrangementet om vi ikke kunne bruke lokalene. Vi kan ikke drive med langtidsplanlegging her, for vi vet ikke når byggingen settes i gang her, sier hun.

- Når klimaanlegget her er i orden, skal vi bygge utstillingen. Da trenger vi alt av ledig plass på museet, forklarer hun.