– Jeg har forståelse for at rådmannen må lage en liste og sette en prislapp på tjenestene. Det er opp til politikerne å velge hva de skal kutte. Hvis de velger lærlingeplasser, er det alvorlig, sier rektor Trond Hansen.

Ansvar

– Yrkesfagene på videregående skole i Norge er bygget opp på et fireårig løp der bransjene skal ta sin del av ansvaret. Det fungerer ikke hvis de ikke tar det ansvaret. Alternativet kan være bygge opp en skolemessig løsning med VG3, men det vil aldri erstatte den utdannelsen de får ved å være lærling. Man lærer yrket best i yrket, sier Trond Hansen.
Han legger til at politikerne har er et ansvar som er svært stort.

Bortfall

– Hvis man reduserer eller fjerner lærlingeordningen i en så viktig utdannelse som helsesektoren, bidrar man kraftig til bortfallet i videregående skole, noe som alle er enig om at vi skal få bukt med, sier Hansen.
Han forteller at gjennomføringsgraden i videregående skole også gjelder i lærlingetida. En elev som slutter i lærlingetiden vil få status som sluttet før utdannelsen er ferdig.
– Det er veldig viktig å forstå dette, sier Hansen.

Rekruttering

– Det andre som er viktig er at med å kutte i lærlingeplasser, bidrar man til å svekke rekrutteringen til pleie- og omsorgsektoren, en kjerneoppgave i samfunnet. Politikerne har med andre ord et veldig tydelig ansvar her, sier Hansen.
Han legger til at det er lett å rekruttere til helse. Det er 30 elever i to klasser på grunnkurs og 23 plasser på VG2.
– Hvis man vet at man ikke får lærlingeplass, vil nok noen tenke seg om før de søker hit. Minstekravet er sju elever i en klasse, og hvis vi bare får 13 søkere, vil nok en klasse ryke, sier Hansen.

Les hva elevene på helsefag mener