Terje Methi, Pete (Knut-Petter) Knutsen og Thor Andreassen vokste opp sammen i etterkrigstidas Kirkenes og ble alle aktive i musikken. Det var først skolekorps og etterhvert danseband og popmusikk som gjaldt. Men ingen av dem ante hvor store de skulle bli og hvor stor innflytelse de skulle få på norsk populærmusikk.

Alias

Sør-Varanger Avis treffer Terje Methi på Tons of Rock-festivalen i Halden. Han er på jobb med Vazelina Bilopphøggers, som han har vært fast bassist for helt siden 1991. De skal avslutte metallfestivalen med gammelrock-nachspiel. Vazelina-sjefen er stolt av bassisten sin.
– At den trioen, Terje, Pete og Thor vokste opp sammen i samme gate i Kirkenes, holdt sammen i alle år og ble til de musikerne de er, er bare helt utrolig. Vi er veldig glad for å ha Terje med oss, sier Eldar Vågan.
– Terje er en fantastisk musiker, og har spilt med alt og alle. Jeg tror ikke han vet selv hvor mye han har gjort, men jeg er litt nerd på området og må ofte fortelle han det. Christer Sjögren fortalte meg at han spiller bass på alle platene til Vikingarna, ler Vågan.

* LES OGSÅ: Vazelina surfer til Kirkenes på en jubelbølge

– Nei, det er ikke sant, sier Methi.
– Joda, Christer sa det, ler Vågan.
– Det er vel ikke alt jeg har lyst til å huske, flirer Methi.
– Han gikk under aliaset Lasse Stefan Borsch, legger bandkompisen Jan Einar Johnsen til med en latter. (Ordspill på de svenske dansebandartistene Lasse Stefanz og Stefan Borsch, red. anm.)

Tusen offisielle

Navnet til Terje Methi står oppført på utallige platecovere, ofte sammen med barndomsvennene fra Kirkenes. Han bekrefter at han faktisk ikke vet hvor mange studiojobber han har gjort.
– Jeg vet at jeg har registrert rundt tusen innspillinger. Og så har jeg vært med og bidratt litt her og der, og så er det noen innspillinger jeg rett og slett ikke ville ha navnet mitt på. Jeg kan tenke meg at det kan dreie som rundt tusen til, sier han.
Wikipedia har forsøkt å liste opp «deltar på», men de 100+ albumene som er nevnt, er nok bare et utdrag. Ole Paus, Øystein Sunde, Dollie de Luxe, Jahn Teigen, Hanne Krogh, Dizzie Tunes, Sigmund Groven og Wenche Myhre er bare noen få av de mest kjente.

Begynnelsen

Da det ble kjent at Popol Ace skulle innlemmes i Rockheim Hall of Fame i Trondheim, skrev selvsagt SVA om det. Avisa fikk blant annet tilbakemelding om at Rolf Olsen også burde nevnes når man snakker om røttene til bandet.
Olsen var en foregangsperson i korpsmiljøet og blant annet leder i Kirkenes Hornmusikk.
– Rolf Olsen, ja, men også Kjell Høiberget og Kurt Samuelsen var personer som var veldig viktige i amatørmiljøet i Kirkenes, så det er helt sant. Det var der det startet og de var viktige for oss som ville drive med musikk, sier Terje Methi.
Og nå spiller du gammelrock i Vazelina, er det som om ringen er sluttet?
– Nei, egentlig ikke. Bror min reiste til sjøs og hadde Elvis-plater med seg hjem på femtitallet, men det var egentlig ikke da vi ville starte band. Det var Shadows, som kom litt etter, som var våre store forbilder. Vi syntes de var utrolig tøffe og spilte så flott instrumentalmusikk, så dem kopierte vi. Jeg var veldig misunnelig på fenderbassen til Jet Harris, forteller Methi.

Bygget selv

Men ordentlige instrumenter var nesten ikke å få kjøpt i Kirkenes, i alle fall ikke fendergitarer, som Shadows hadde, så den første bassen bygget ble bygget i garasjen.
– Den tror jeg ble brukt i et halvt års tid, så var den utslitt. De gitarene man ellers fikk tak i var gjerne tyske, Höfner var populært. Så vi drev på med Shadows-musikk ei stund, men så kom jo Beatles og ødela alt, ler han.
- Akkurat som Øystein Sunde synger om i Sjæddåvbandet?
– Det var akkurat sånn det var, sier Methi.
Etterhvert begynte amerikanske instrumenter å komme til Norge og han fikk råd til å kjøpe en ordentlig fenderbass, slik hans helt i The Shadows hadde.

Fanklubb

Methi spilte sammen med Pete Knutsen, Thor Methi og Jon Emil Randal i The Scavers. Etterhvert kom også Kurt Samuelsen med på orgel. Bandet skal ha blitt startet i 1959, da guttene bare var 12 år gamle, og øvde veldig mye, men Methi mener det var i 1961, bandet begynte å spille for alvor. De ble det ledende dansebandet i distriktet, og begynte på midten av 60-tallet å gi ut egne singler på plateselskapet Troll Records. Det var Norges første uavhengige plateselskap, med artister som The Zodiacs, The Quivers og Dizzie Tunes. The Scavers ble omtalt som «verdens nordligste grammofonstjerner» og fikk egen fanklubb i Drammen. Det ble fem singler på bandet fra Kirkenes, men etter gymnaset ble bandet oppløst og trioen Knutsen, Methi og Andreassen reiste til Oslo.

Popol Vuh

- I 1961 var alt bare på gøy, vi hadde ingen ambisjoner om å bli stjerner eller leve av musikken, men etterhvert skjønte Pete at det var det han ville gjøre, så da vi dro til Oslo i 67, skulle han ta musikkutdannelse mens jeg skulle bli ingeniør. Han kom fort inn i platemiljøet, og da var veien kort for oss andre. Det første bandet vi spilte i var Arman Sumpe, forteller Methi. Dette bandet hadde Thor Andreassen på trommer, Jahn Teigen som vokalist og Wenche Myhres bror Reidar Myhre på saksofon. Bandet hadde totalt ni medlemmer, men levde et kort liv og ble så til Popol Vuh. Det var progressiv rock som var tingen da. Kompliserte arrangementer som krevde dyktige musikere.

Internasjonale

- Pete var blitt en utrolig god arrangør, han kunne virkelig fargelegge musikken. Det var derfor det ble så bra i Popol Vuh/Popol Ace, sier Terje Methi. De hadde med seg gitaristen Arne Schultze, som tidligere hadde spilt i The Quivers og Pjokken Eide på fløyte fra Arman Sumpe. Bandet måtte skifte navn fra Vuh til Ace fordi et tysk band het det samme. Under navnet Popol Ace skulle de nå nye høyder. De fikk hitlåter som «All we have is the past» og «Queen of all queens». Frank Zappa ville gi ut platene deres i USA, Genesis ville ha Teigen som vokalist etter Peter Gabriel, og de ble populære i Tyskland. Progrocken var stor på 70-tallet og det norske bandet ble lagt merke til.

Slutten

- Vi var inspirert av band som King Crimson, Chicago og Blood Sweat And Tears, og du kan godt høre det. Vi var ganske forut for vår tid, Queen of all queens er jo nærmest en tidlig rap. Vi dro til Tyskland og der ble det gjort noen tv-opptak, men som heldigvis har forsvunnet, ler Methi.
- Så spilte vi i Belgia og var på vei til England for å spille inn plate der. Men det ble stoppet av musikerfagforeningen, for de mente vi tok jobbene fra dem. Så vi havnet i et dårlig studio i Frankrike og spilte inn vår siste plate med Teigen der, forteller han. Som erstatter for Teigen kom Asa Krogtoft, som tidligere hadde sunget i 1-2-6 og bandet spilte inn sitt siste album, Curly Sounds, i 1978.
- Det ble veldig dårlig mottatt. Jeg antar fansen ville ha mer av det samme mens vi ville utvikle oss og gjøre nye ting. Jeg likte det albumet veldig godt, sier Methi.
Like etter ble Popol Ace oppløst og trioen fra Kirkenes ble studiomusikere på heltid. De gjorde veldig mye sammen helt fram til 1985. Methi jobbet mye med Egil Monn Iversen og Georg Keller, han som blant annet har skrevet hitlåter til Trond Viggo Torgersen og Anita Skorgan.

Vazelina

- Første gang jeg spilte med Vazelina var faktisk i 1985, på sommerrevyen "Lufta er for alle" med Hege Schøyen og Øystein Sunde. Deretter ble jeg med dem på Chat Noir året etter og gjorde den samme revyen. Det var en stor suksess. Så jeg ble med dem videre på "Togshowet", som ble en fiasko, men i 1991 ble jeg spurt om å spille fast med dem. I begynnelsen var det masse events og småjobber, litt turneer, men så ble det mer teaterjobber, og siden har jeg stort sett bare spilt med Vazelina, forteller han.

Rockheim

I sommer ble altså det gamle norske progrockbandet Popol Ace innlemmet i Rockheim Hall of Fame sammen med Dizzie Tunes, og ble hyllet av en fullsatt sal og seremonien vist på tv.
- Det var egentlig utrolig artig med Rockheim. Jeg hadde nemlig ikke tenkt på Popol Ace på mange år, men det er gøy at bandet har blitt interessant igjen. Eldar var jo også der og sang sin hyllest til Dizzie Tunes. Vi satt på første rad og jeg så at det på scenen stod en gitar og forsterker som det var noe kjent med, så jeg lurte jo fælt på hva dette var, ler han.
- John Doe gjorde forresten en bra versjon av Queen of all queens. Ikke helt lik, men slett ikke verst. Og så var det jo artig at de hadde fått med Reidar Myhre på sax.

Til Kirkenes

Siden 2005 har Methi bodd på Gjøvik, og det er ikke tilfeldig.
Kona mi bodde jo der, jeg traff henne på grunn av Vazelina. Ei stund bodde både jeg, Arnulf Paulsen og Viggo Sandvik nesten i samme nabolag, forteller han.
Han gleder seg til å spille i Kirkenes igjen. Vazelina Bilopphøggers er booket til årets Grenseløsfestival, og han har vært her med med dem før og spilt på Malmklang. Han har også vært i Kirkenes og hatt gjenforeningskonserter med Scavers og for å besøke familien.
- Det blir fint å komme til Kirkenes og spille med Vazelina, sier Methi.
De havnet på en lang turne i år, rent tilfeldig. De hadde sagt ja til å spille på en festival og så gikk ryktet om at dette var gode greier, og så ballet det på seg med forespørsler fra hele landet.
- Det var litt rart å plutselig være på turne igjen med rockeband når man bare har spilt show og teater i mange år, men artig også, litt som i gamle dager, ler Methi.
Terje Methi fylte 70 år 18. juni i år.