Scenen var full av forventningsfulle unger som gledet seg til å joike for alle som hadde fyllt Samfundshuset på Samenes nasjonaldag, Samefolkets dag.

Se også alle koftene til store og små på gàktiwalk-en.

Fullt av joikere

Ungene joiket først en gammel tradisjonell joik, som ingen vet hvem har laget. Så joiket de to helt nye joiker, om kongekrabben og om stjernene i Sør-Varanger som Berit Aletta Mienna har laget. Den handler om alle ungene i kommunen. Hun og musiker Halvdan Nedrejord var sentrale personer i joikeprosjektet i Sør-Varanger. Sammen med kulturskoleelever og -lærere og med arrangør Nedrejord ved tangentene, ble det et vakkert og kraftfullt innslag på den store dagen.

Inn i læreplan

– Ja, joiken lever i beste velgående, selv om joikeprosjektet er nedlagt, forteller Annemarie Kjeldsø. Hun har ledet prosjektet siden 2011, et prosjekt i regi av kulturskolen, men i samarbeid med blant annet skolene, barnehagene og Saviomuseet. Målet var å synliggjøre samisk kultur og historie gjennom den samiske musikken, og har vært en stor suksess. Nå har joikeprosjktet blitt videreført. Kjeldsø har fast stilling på kulturskolen i samisk kulturfag.

– Meningen er at alle skoler og barnehager og kulturlivet skal ha et samarbeid forankret i det samiske miljøet. Dette inkluderer alle barnehagebarn og skolebarn i kommunen, rundt 800 unger, forteller hun.

– Og nå var det første gang vi har trukket inn instrumentalmusikk fra kulturskoleelevene. Dette er en flott måte for dem å bli kjent med det samiske tonespråket på. Målet er at dette skal inn i den lokale læreplanen og rammeplanen for barnehagen. Det er allerede vedtatt av kommunestyret for planen til kulturskolen, forteller hun.

– Råkult å joike

Og at joik er popiulært blant de yngste er det ingen tvil om. Tre av dem har akkurat meldt seg på den populære tradisjonen gàktiwalk, koftevisning på catwalk. Mens de står og venter må det joikes litt.

– Det er råkult å joike, sier Mie.

– Joik litt mer, oppfordrer venninnene Elle og Emma, og Mie drar den kjente joiken fra tv-serien Ante som den rene proffen.

– Det er så artig å joike!

– Ingen skal bli kalt lappjævel

Tove Lise Kristiansen Lavde tok opp det å være stolt over sin identitet i sin appell.

– 17. mai 2017 hadde jeg for første gang på gákti (kofte, red. anm.) i offentlighet, og jeg følte ikke noe annet enn stolthet, sa ungdomsskoleelev Tove Lise Kristiansen Lavde.

Men da hun kom hjem og leste avisa på nett om ettermiddagen så hun at andre steder hadde folk blitt kalt «samejævel» og «lappjævler» i 17. maitogene.

– Dette ble jeg rett og slett sjokkert over. Jeg trodde ikke sånt hørte hjemme i 2017, sa hun.

– Men det er også sånn at noen personer får høre at de ikke er nok samisk eller nok samisk til å bruke kofte. Det her er noe vi rett og slett må slutte med. Det går jo ikke an å være verken for mye eller for lite av noe, vi er jo oss selv, sa Kristiansen Lavde. 

– Mitt ønske for framtida er at ingen skal måtte oppleve å bli kalt skjellsord eller måtte føle den minste usikkerhet når de tar på seg sitt plagg, fra sin kultur. Om det nå er bunad, hijab eller gákti.

Fratatt historie og språk

Venke Tørmænen var hovedtaler og tok opp historien til skoltesamene i Pasvik, rettigheter og språkkrav i sin tale.

– Det er storsamfunnet som har gjort at vi samer ikke kjenner til hverandres historie, sa Tørmænen. Hun har skoltesamisk, sjøsamisk og finsk opprinnelse, og fortalte om den rike og velutviklede kulturen i Pasvik som forsvant i mellomkrigstida.

Hun stilte spørsmål ved hvorfor man må kunne lese og skrive samisk for å kunne ta mastergrad i duodji på den samiske høyskolen.

– Dette gjør at vi som er fratatt vårt språk ikke får ta del i eller profesjonalisert vårt arbeid.

Hun siterte dommeren i rettssaken i Nesseby som sa at «samer vet ikke sitt eget beste».

– Hvorfor er det sånn at storsamfunnet mener de kan forvalte vårt land, vårt vann og våre elver bedre enn vi kan, sa Tørmænen.

– Jeg ser likevel framtida lyst i møte. Se så mange vi er, så flotte og så stolte. Det skjer mye bra, sa hun og viste blant annet til ungdomsappellen til Tove Lise Kristiansen Lavde og Samisk kulturforening som stiftes i april.

Fakta
  • 6. februar er samenes nasjonaldag og offisiell flaggdag i Norge. Dagen kalles også Samefolkets dag.
  • Dagen har blitt markert på denne datoen siden 1993, og har vært offisiell flaggdag siden 2003.
  • Feires til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917.
  • Sør-Varanger kommune  overtok komiteen for feiring av Samefolkets dag i 2007.