Førstkommende lørdag arrangeres det for første gang klesbyttedag i hele Norden. Det er Naturvernforbundet og Miljøagentene som står for arrangementet, som i Kirkenes skjer på Basen. Systemet er at en tar med seg rene klær, leker eller andre ting, leverer dem inn og får byttelapper - som igjen gir rett til å plukke ut andre ting.

Julie Grevstad og Carina Bjørkli er skjønt enige om at byttedagen er et fint initiativ med mange sider.

– Det er fint for miljøet og for økonomien, poengterer de.

– Ikke alle har råd til å kjøpe nytt, og mange vil heller handle på Fretex - eller sikkert bytte da - fordi de da får ting ikke alle andre har.

Koster for miljøet

Klesbyttedagen arrangeres på landsbasis i samarbeid med Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Miljøagentene, og det er planlagt arrangementer i alle Norges fylker.

Naturvernforbundet forteller i en pressemelding at det i Sverige i fjor ble arrangert 109 arrangementer med 12 300 besøkende. Disse gjorde 44 500 klesbytter.

– Det er ikke alle som er klare over hvor mye klærne våre koster miljøet. Både produksjonen og transporten er forurensende og krever mye ressurser.

For mye klær

– Hvis vi legger til grunn at alle hadde kjøpt nye plagg i stedet for å bytte, bidro klesbyttedagen i Sverige 2015 til å spare 29 tonn kjemikalier, 169 tonn CO2 og 110 000 kubikkmeter vann.

– Å bytte klær er også praktisk for nordmenn som har skapene fulle av ubrukte klær. Åtte av ti nordmenn mener de har for mye klær og sko som de ikke bruker. Det går an å gi fra seg klærne til Fretex eller til loppemarked og kjøpe nytt. Men for å spare miljøet, er det enda bedre å bytte et plagg du er lei av med et annet.

Naturvernforbundet forteller i en brosjyre at mengden importerte klær til Norge har doblet seg siden 1990.

– Det importeres i året i gjennomsnitt 15 kilo klær per nordmann. De lave klesprisene gjenspeiler verken miljøkostnadene eller arbeidskostnadene knyttet til produksjonen. Bare for å produsere én t-skjorte på 500 gram trenger en 4100 liter vann.