Jordskifteretten hadde rettsmøte på Kirkenes skole, og godt over 50 hytteeiere og andre berørte parter hadde møtt fram. Hvem eier Ishavsveien og hvordan skal man drive veien i framtida, er de to spørsmålene Forsvarsbygg vil ha svar på.

Stevnet 208 aktører

De hadde stevnet alle som kunne være berørt i saken, 208 forskjellige aktører, fra hytteeiere til Sør-Varanger kommune, FeFo og kraftselskapet Tinfos. Rundt halvparten ble ansett som reelle berørte parter, og omtrent halvparten av dem igjen hadde møtt opp på rettsmøtet.

Det var Forsvarsbygg som hadde stevnet, som åpnet møtet med å legge fram sitt syn. Rådgiver Lina Dahlsett sa at Forsvarsbygg slett ikke var uvillig til å være med på en bruksordning, det ansvaret skulle de være med på å ta, men mente at det helt klart var FeFo som var eier av veien.

- Ikke Forsvaret

Veien ble bygget av okkupasjonsmakten i 1943-44 av russiske og finske fanger. Da krigen var over 9. mai 1945 overtok Staten det som var av militære installasjoner og bygg, etter lov om fiendegods, fortalte Dahlsett.

- Da veien ble bygget var grunnen eid av Staten, ved Finnmark jordsalgskontor. Hvem overtok veien i 1945? Det har vi ikke funnet dokumentasjon på, men vi har funnet en liste over det som ble overtatt, og der er veien ikke oppført. Siden 1949 har det kommet 88 hyttefestere langs veien. Forsvaret bygget den første stasjonen på Korpfjell fra 1957 til 1960 og tok den i bruk i 1961. Da inngikk de en avtale med kommunen om vedlikehold av veien. I 1989 søkte Forsvarsbygg kommunen om å få klassifisert veien som offentlig vei fordi den var så mye brukt av allmenheten, men fikk ikke svar, sa Dahlsett.

Hun argumenterte med at Finnmark jordsalgskontor, som senere ble Statskog og nå er FeFo, var etablert i 1945, og at det ikke er naturlig å tolke at Forsvaret, som ikke hadde noe anlegg der da, skulle være eier.

- Som vi ser det, på historisk bruk, festeinntekter og leieinntekter, så er det utvilsomt FeFo sin vei, sa hun.

- Ikke FeFo

- Vi anser Staten ved Forsvarsdepartementet som eier av veien, sa advokat i FeFo, Håvard Aagesen.

- Uten Forsvarets bruk av veien ville det kanskje bare vært en sti der. De har vist at de har tatt ansvar som en vei-eier ville gjort, sa Aagesen. Han mente at Staten satt på alle sider av bordet etter krigen, og mente at bare fordi veien ikke stod på en liste, betyr det ingenting.

- Forsvaret tok veien raskt i bruk. Vi mener det er unødvendig å tviste om eierskapet, det er bruksordning som er mest interessant her. Et veilag med alle brukerne, også Forsvaret, og kanskje kommunen? Det er en representant som burde vært her, mente Aagesen.

Han la til at FeFo aldri hadde vært medlem av et veilag tidligere, og mente at FeFo, som ikke er bruker av veien, ikke hadde noe i et slikt veilag å gjøre.

- Når det gjelder interesser for veien, så er det jo kommunen som tar initiativ for for eksempel hyttetomter, FeFo har ingen interesser her, sa Aagesen.

- Men vi er veldig for en bruksordning, la han til.

Stor interesse

Pål Haaheim Henriksen var en av mange hytteeiere som tok ordet. Det første han ville vite var hvem som eier den lille sideveien fra Urdalskrysset og opp til Viksjøfjellet, der en annen forsvarsgren har sitt anlegg. Det kunne Lina Dahlsett fortelle var Forsvaret, men at denne delen av veien ikke var med i kravet til jordskifteretten.

- Mitt poeng er at Forsvaret vel ikke har laget denne veien uten tanker om eierskap og bruk av resten av veien. De må jo komme seg opp dit, så da regner jeg med de har regnet med Ishavsveien i sine planer, sa Henriksen.

Gamle hyttebøker

Veldig mange hadde meninger om Forsvarets bruk av veien, Roger Daldorff kunne fortelle at han hadde overtatt ei hytte som var satt opp i 1946, og da stod åpen. Hytteboka er full av meldinger som soldater på grensa på den tida har skrevet.

- Den hytta blir kalt den første Alfa, eller den første grensestasjonen. Den ligger bare et par kilometer unna Viksjøhøgda, og jeg tviler på at de gikk på ski eller beina, de kjørte nok etter veien som lå der, sa Daldorff, og fikk støtte for dette fra flere i salen. FeFos advokat Aagesen ville svært gjerne se disse hyttebøkene.

Ikke tilstede

Charles Mortensen var ikke stevnet til møtet, men møtte som innbygger av Jarfjord og kalte seg representant for allmenheten.

- Jeg synes det er rart at ikke kommunen er tilstede på møtet, de har jo også en rolle her, mente Mortensen. Det var det flere som var enig med han i, blant annet Bjørnar Gjetmundsen, som tidligere har uttalt seg for å sette opp en bom der inntektene kan gå til vedlikehold. Rune Rafaelsen, som ikke var på møtet, men som har uttalt seg sterkt mot bom, etterlyste også kommunens tilstedeværelse.

Beklager glipp

- Det er bare å beklage at vi ikke var på rettsmøtet, sier plan- og utviklingssjef Håvard Lund.

- Vanligvis får vi en rekke slike henvendelser fra jordskifteretten fordi vi er matrikkelmyndighet, og da blir brevene oversendt den avdelingen, og vi deltar ikke på rettsmøtet. Her har vi ved en glipp oversett at vi er part i saken når det gjelder bruksordning, det andre spørsmålet som ble tatt opp i rettsmøtet. Vi har bare gått ut fra at det handlet om matrikkelmyndighet. Det er bare å beklage, sier han.

- Når det gjelder avtale om vedlikehold av veien, så har kommunen vedlikeholdt veien på oppdrag for Forsvaret. De betalte kommunen for å skrape veien på den tiden da kommunen eide slikt materiell, men det er mange år siden kommunen har gjort dette, sier Lund.

Dom til høsten

Innspillene som har kommet i rettsmøtet vil bli tatt med til Vadsø hvor jordskiftedommer Dagfinn Kleveland vil behandle de innkomne uttalelsene.

- Dersom det går an å behandle saken, tar jeg en avgjørelse som blir sendt ut på høring. Deretter blir det et nytt rettsmøte, en ny runde med behandling, deretter en høring om regulering av veien, og så kommer en dom, eller regulerende vedtak, som vi kaller det, forteller Kleveland.

Et avsluttende møte med forkynnelse kan komme i august/september, men dersom noen anker til lagmannsretten, kan avgjørelsen falle først i 2016.