De siste uken har det vært en sak i media vedrørende det stigende elevtallet ved den nedleggingstruede IB-linjen ved Kirkenes videregående skole.

Ledelsen og de ansatte håper på en omgjøring av tidligere fattet vedtak i HUK om nedleggelse.

Det er en kjent sak at det er en kamp om midlene mellom de videregående skolene i fylket. Representantene fra de ulike kommunene i Finnmark kjemper for «sine» skoler og linjer.

Et viktig argument for å videreføre IB er at en nedleggelse av dette utdanningstilbudet rammer elever fra hele Finnmark, ikke bare i Kirkenes.

Slik IB-linjen fremstår idag er den enestående i Finnmarks-sammenheng. Den tilbyr undervisning og et læringsmessig innhold på et nivå ingen andre skoler i regionen tilbyr. Den nærmeste IB-linjen er på Senja i Troms.

Sertifiseringen som IB-skole har Kirkenes vgs. oppnådd etter en lang og grundig godkjennings- og søknadsprosess. IB kan ikke overføres til andre skoler i Finnmark. Kompetansen man har bygget opp i Kirkenes er unik med lærekrefter det har tatt lang tid å knytte til seg.

I tillegg er IB en del av et internasjonalt skolenettverk hvor undervisningen foregår på engelsk, og et av hovedformålene er utveksling av kunnskap og forståelse over landegrensene.

Man jobber mer aktivt med disse elementene i og med at man har internasjonale klasser på et felles språk og gjennomfører internasjonale prosjekter.

En slik linje er med på å styrke hele finnmarksskolen ved å være et grenseoverskridende tilbud til elever som trenger noe mer å strekke seg etter enn hva de tradisjonelle linjene kan tilby.

Den er feilaktig beskrevet som en elitelinje for de skoleflinke.

Fremfor å ensidig fokusere på teoretisk fagkunnskap, er studiets målsetning å bygge opp mellommenneskelige egenskaper ved å formidle internasjonal, multikulturell forståelse, utvikle toleranse- og samarbeidsevner, - og vektlegge dialog- og kommunikasjon i arbeid med problemløsninger og prosjektarbeid.

Dette skiller IB fra andre faglinjer som YF og ST.

Tilbakemeldinger fra elever som har studert videre ved universitet etter fullført IB, er at de har et klart fortrinn i forhold til måten IB har formet og utviklet de på som selvstendige individ.

Pedagogikken bygger på at elevene skal reflektere, undersøke og bli selvstendige gjennom hele læringsprosessen. De jobber med oppgaver som er mer lik i oppbygging og struktur med problemstillinger de senere møter på universitetsnivå.

Elevene har færre fag med mer fordypning i hvert fag. Det gir mer fagkunnskap innenfor et ønsket interesseområde, og er utvilsomt et fortrinn ved senere universitetsstudier.

Etter mitt skjønn er en slik linje et viktig bidrag for å utdanne kandidater som ønsker å studere videre ved høyere utdanningsinstitusjoner med tanke på å kunne gå inn i ledende posisjoner i fremtidens næringsliv, i politisk og administrativ ledelse, både i og utenfor regionen.

Dette studiet er nordområdesatsing i praksis.

Finnmarks-skolen skal kvalifisere ungdommen til å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft næringslivet i Finnmark og Nord-Norge vil ha i tiårene som kommer. Også morgendagens ledere.

IB i Kirkenes fremstår ved skolestart i august 2017 som bedre kjent blant elevene i Finnmark og er i god utvikling etter etableringsfasen de første årene.

Elevtallet har vært jevnt stigende siden oppstarten, og idag er det 19 elever til 20 plasser i VG2-klassen og 15 elever i VG3- klassen.

Konklusjon:

Det er ikke ønskelig å legge ned IB-linjen ved Kirkenes videregående skole.

Den fremstår i dag som innovativ og fremtidsrettet, ikke minst med tanke på kravene til internasjonalisering som stilles til nye studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner og til nykommere på et arbeidsmarked i stadig endring.