Paulsen brukte hytta, som ligger halvannen mil fra Tårnet skole i Jarfjord, jevnlig mellom 1978 og 1983, til friluftsliv, jakt og bærplukking. På vinterstid er man avhengig av skuter, men på sommerstid er det mulig å kjøre helt fram.
Så dukket hytta opp i boka «Verkebyllen» av Morten Jentoft og Odd Isungset.

Etterretning

Ifølge forfatterne ble hytta satt opp i 1956 og brukt som utgangspunkt for etterretningsoppdrag. Hytta står bare tre kilometer i luftlinje fra det som i dag heter Russland. I boka, under avsnittet «Døden på Kola» står det at etterretningstjenesten sendte mange agenter inn i Sovjetunionen. Mange av disse kom aldri tilbake igjen.
- Siden det står i boka, er det vel ingen fare for at jeg vil motta noen represalier.
Thor-Egil Paulsen møtte forfatter Morten Jentoft under hans besøk i Kirkenes like før påske. Da tok han opp saken med han.
- Jo da, dette er en hytte som i høyeste grad finnes og som i høyeste grad har sin historie i forholdet mellom Norge og Russland, sa Jentoft.
Paulsen ble veldig glad i hytta. Ingen kunne bruke hytta uten tilknytning til Forsvaret eller Heimevernet. Paulsens far var tilknyttet Heimevernet, mens hans gode kamerat Trond Hansen også hadde en tilknytning gjennom sin svigerfar, Hallfred Skau, som på et tidspunkt hadde tilsyn og vedlikeholdsansvar for hytta, som ligger fint til, 270 meter over havet.
- Vi brukte den til friluftsliv og gjorde til og med en del reparasjons- og malerarbeid på den rundt 30 kvadratmeter store hytta. Blant annet fikk vi 900 liter beis, som vi malte hytta med.
Men i 1983 gikk turene til Paulsen mer i retning av Ropelv og Gallok. Urdalsbu gikk i glemmeboka. Inntil i 2004-2005.
- Jeg har jo tenkt på den fine hytta, har flere bilder, men har altså ikke vært der på 30 år. Jeg fikk høre at den ikke var i bruk, men at Forsvaret eide den.
Paulsen sendte et brev til Forsvarsbygg i Harstad med forespørsel om det var mulig å kjøpe hytta. Overraskelsen var stor da han fikk svaret.
- I brevet sto det at Forsvaret ikke kan selge noe som ikke er satt opp. Jeg har bilder av den, men den eksisterer ikke. Ikke offisielt iallefall.

Telefonledninger

Paulsen forteller om en hytte som fortsatt preges av at det har foregått etterretningsarbeid der da den kalde krigen var på sitt kaldeste. Her er mange telefonledninger som leder inn i hytta.
- Men den står fortsatt. Den har en fantastisk peis og grunnmur, men den brukes ikke og står til forfall. De godt synlige telefonledningene er et bevis på det som en gang var her oppe. Jeg er ikke interessert i spionasje eller etterretning, men hytta må jo ha gjort sitt på den fronten. Den har jo egentlig ingen verdi sånn sett. Min intensjon med å kjøpe hytta var å ta vare på en perle av en hytte i et fantastisk område av Sør-Varanger. Men da lurer jeg på hvorfor Forsvaret svarer som de gjør, sier Paulsen.
Forsvaret ba meg om å ta kontakt med enten FeFo eller Sør-Varanger kommune, men jeg regner ikke med at noen av disse har kunnskap om hva som har foregått her.
- Jeg spurte Forsvaret om hvorfor de ikke likegodt rev hytta. Da fikk jeg til svar; «hvorfor skal du rive noe som ikke eksisterer». Forstå det den som kan, sier Paulsen.