- Siden den første Æresrallar ble kåret i 1989, har det vært en markant overvekt av menn, som har kunnet dra hjem med rallarhatten og et diplom, som bevis på at de har bidratt til fellesskapets beste i Sør-Varanger, åpnet Rune Rafaelsen med i årets rallartale.

Juryen mente det nå var på tide å ære en spesiell kvinne. Den kvinnen var Olaug Bye Gamnes.

- En kan jo bare undres på hvorfor hun ikke har fått prisen før. En av årsakene kan nok være at hun har mye av Kjerringa mot strømmen i seg, og ikke har vært så taktisk klok bestandig, men handla ut fra hjertet og egne følelser, sa Rafaelsen.

Følelsene kom litt frem på scenen da Gamnes kom for å ta imot prisen.

- Jeg orker ikke begynne å gråte, for jeg har ikke et stort nok håndkle her, sa hun foran en ivrig klappende folkemengde. Årets rallarpris var det ingen kontrovers om blant de oppmøtte. Gamnes takket også spesielt alle medarbeidere opp igjennom årene.

Lassevis

Og gjett om Gamnes har gjort mye for historien og samfunnet de siste tiårene. Hun har allerede fått Kongens fortjenstmedalje sammen med sin avdøde mann.

Ifølge rallartalen har hun drevet strikke-, hekle- og keramikkurs, og hun har vært markant i oppstarten av husflidlaget og i leikarringa. Hun har vært aktiv i Redd Barna og Speideren, har lagt orienteringsløyper, og har vært en gjenganger på messer og basarer med egne produkter. Disse produktene inkluderer også en historiebok, der hun har samlet historier fra folk som levde i tida etter krigen, og bygdeboka i Jarfjord.

Hun har opprettet et fond for utøvere av utdøende håndverk, mye fra egen lomme, og hun har hatt - etter egen telling - rundt femti foredrag i Russland.

Flere prosjekter

Gamnes er ikke fullt så aktiv som hun pleide akkurat nå, da hun sliter med helsa. Hun medgir at hun har blitt sliten, men har klare tanker om hva hun kan sette i gang med når hun kommer seg.

På scenen dro hun - og ordføreren - spesielt fram arbeidet for å ordne en bauta eller statue til sydpolfarerne Per Savio og Ole Must i Kirkenes.

- Jeg er glad for at totalt utenforstående har tatt kontakt om det. Jeg håper vi kan få til noe ordentlig der om tre år, for de kom tilbake fra Sydpolen i 1900. År 2020 blir da 120-årsjubileet, sier hun.

Ellers håper hun å kunne utforske historien om de første sju månedene med frihet i Finnmark etter at russerne drev tyskerne ut, mens resten av landet var i ferd med å bli kvitt de samme tyskerne.

- Jo mer jeg hører om de sju månedene, jo mer har jeg lyst til å utforske det, sier hun.

- Jeg håper jeg ennå har krefter til å fortelle mer, for jeg har noe dere ikke vet, sa hun også til folkemengden.