Statsråd Tine Sundtoft skriver i et brev til alle landets kommuner at «det har aldri blitt gjennomført noen landsomfattende registrering av slike kulturminner. Denne manglende kunnskapen øker faren for at de kan bli ødelagt.»

– Sør-Varanger flyter jo nærmest over av krigsminner. Det gir oss egentlig et luksusproblem, men også mer arbeid enn de fleste andre kommuner i landet. Hva kan eller bør vernes og hva kan ofres? Ja, det er det ikke så helt lett å svare på, sier Johan B. Siira.

Viktig å ta vare på

«Kulturminnemyndighetene vil ha krigens kulturminner som hovedsatsing i 2015», heter det i et brev fra Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren til alle landets ordførere.

«Mange av de fysiske sporene fra den andre verdenskrigen er forståelig nok borte. Det gjør det desto viktigere å ta vare på de gjenværende anleggene, bygningene og, ikke minst, sporene etter krigshandlinger og andre alvorlige hendelser. Kulturminnene fra denne perioden har i mindre grad vært vektlagt i vernearbeidet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Krigens kulturminner og fortellingene som er knyttet til dem bør få en mer fremtredende plass i det kollektive minnet om den andre verdenskrigen», heter det i brevet.

Konflikter

– Steder som allerede ligger inne på reguleringsplaner, eller hvor deler av det krigshistoriske området allerede er utbygd, må nok bare ofres vil jeg tro. Men generelt vil jeg si at det likevel er mange viktige objekter som bør vernes, mener Siira.

Et konfliktområde er Leirpollen, der det er aktuelt å bygge baseområde for fremtidig olje- og gassaktivitet i Barentshavet. Et annet kan være Høybuktmoen, der utbygging av flyplassen kan komme i konflikt med flere objekter.

Når kulturminner kommer i konflikt med utbygging, er det vanlig å først gjøre en kartlegging og berging av objekter, mens tiltakshaver må søke om dispensasjon fra kulturminneloven. En slik sak er allerede i gang i forbindelse med Leirpollen.

Fangeleire

Siira og Eivind Kosnes fikk i fjor i oppdrag fra Narviksenteret å kartlegge fangeleire i forbindelse med frigjøringsjubileet i oktober.
– Det går stadig fremover med kartleggingen av leirene i kommunen, som Eivind og jeg samarbeider om. Til høsten kommer en oppdatert versjon, sier Siira.

Totalt var det rundt 7 000 krigsfanger i Sør-Varanger og en rekke leire. Minst 75, ifølge Eivind Kosnes, som har jobbet med dette lenge.

– Den gjengse oppfatningen har vært at fangeleirene her hadde russiske krigsfanger og tyske desertører, men det var mye mer enn det, hele 14 forskjellige kategorier av fanger i tillegg til tvangsarbeidere og de kom fra mange forskjellige land, sier Kosnes. Han håper noe av det som ennå finnes kan vernes, og er veldig glad for utspillet fra departementet.
– Dette var gode nyheter, sier han.

Ferdig å kartlegge

Johan B. Siira flyttet fra Sør-Varanger, men leverte først resultatet av mer enn 30 års systematisk kartlegging av krigsminner og krigsetterlatenskaper til Sør-Varanger museum. En rekke permer fulle av kart og dokumentasjon befinner seg på museet.
– Flere andre har også bidratt med kartlegging av krigsetterlatenskaper og minner, sier Siira beskjedent.

– Så jeg ser egentlig ikke behovet for at kommunen trenger å kartlegge noe. I stedet bør noen med bakgrunn i de foretatte kartleggingene velge ut de objektene/stedene som bør få  være i fred slik at det kun er tidens tann som står for ødeleggelsene, mener Siira.

Veien videre

«Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren ønsker en bred deltakelse i krigsminneprosjektet i 2015, og ser frem til samarbeidet i året som kommer. Vi vil sende utfyllende informasjon til alle kommunene og fylkeskommunene i februar 2015», heter det i brevet fra klima- og miljøminister Tine Sundtoft og riksantikvar Jørn Holme.

«I mellomtiden ber vi dere rette oppmerksomheten mot krigsminnene i deres egen kommune - kanskje kjenner dere allerede til kulturminner dere ønsker å løfte fram i 2015?»

Planen er at krigsminnene først skal registreres i kulturminnedatabasen Askeladden. Denne registreringen kan bli utgangspunkt for et formelt vern.

Fredningsforslag

Johan Siira foreslår en lang rekke krigsminner fredet. – Dette er bare de jeg kom på i farta, det er helt sikkert flere som burde vært med i diskusjonen, sier han.

  • Luftwaffe. En eller flere splinthangarer, hakekorset på Høybuktmoen, hakekorset i Neiden i forbindelse med nødlandingsflyplassen, 88 mm kanonstillingene på Prestefjellet, forsyningsleiren i Maggadalen hvor også krigsfanger, østarbeidere, nederlendere og nordmenn var i leir.
  • Marinen. Kystfortet på Kjelmøya og torpedobatteriet ved Raudberget.
  • Hæren. Hærkystbatteriet ved Bøkfjord fyr. Dette passer godt sammen med fyret, som jeg tror allerede er vernet. Feltlasarettet i Bjørnelvdal, samt forsyningslagrene i Bjørnelvdal.
  • Stalag 322 på Elvenes. En av fire hovedleirer for fanger i Norge. Fangeleiren ved Sauvatn og fangeleiren ved Grensefossmoen, fangeleiren for sovjetiske krigsfanger på Høybuktmoen, og leiren for tvangsutskrevne nordmenn, nederlendere og, på et senere tidspunkt, østarbeidere i Noselva.
  • Partisanhulen på Øretoppen
  • Lyttestasjonen på Kobbfosshøgda
  • Tårnetveien og/eller installasjoner i tilknytning til den, eksempelvis Russersteinen og maskinstasjonen for taubanen ved Kilometer 10.
  • En eller flere av leirene til Den Røde Arme i tiden oktober 1944 til september 1945, eksempelvis den ved Bjørnelvdal, en i Neiden og en i Øvre Pasvik. Jeg har kartlagt over 50 av disse i kommunen.
  • En eller flere steder der nøytralitetsvakten holdt til og der noen etterlatenskaper fortsatt eksisterer, blant annet Kirkenes, Brattli og Holmfoss.
  • Andersgrotta.
  • Marinens lager i Leirpollen er også et interessant sted, og her ligger også ruinene etter en norsk og en sovjetisk fangeleir. På høyderyggen ut mot Bøkfjorden ligger flere 88 mm stillinger, så i dette området er det mye på et lite areal. 
  • Bunkeren ved strandpromenaden i Kirkenes. Den utgjorde en del av sjøfrontforsvaret.
  • Den store forsyningsleiren i området Langvasseid og Ørnevatn er også et interessant område. Her lå det også flere fangeleirer og en arbeidsleir for sovjetiske frivillige. Ved fjorden ligger et uferdig kraftverk og like ovenfor en oppmurt dam.
  • Det eksisterer fortsatt tre tyske veisperringer i kommunen: På Elvenes (steinmur + grøft), i Tusenvikskaret (grøft + store steiner (Hitler-tenner) og Buholmen (store steiner på øversiden av veien, miner var lagt ut på nedsiden).

I tillegg var det store kystfort på Bugøya og i Gullsmedvika på Skogerøya. Sør-Varanger Avis har også skrevet om en sjelden automatisk granatkaster som har vært montert i en dyp silo. I dag er det bare et lokk i en privat hage som vises. Eksperter mener det bare ble bygget noen få under hele andre verdenskrig, og ifølge en artikkel på Wikipedia finnes det bare et par stykker i Norge.