Fylkestinget vedtok i fjor å fase ut IB-linja på Kirkenes videregående skole. Om det ikke skjer noe uventet, vil IB-linja forsvinne når den fem år lange avtalen er ferdig - med andre ord i 2019.

Fylkesråd for utdanning, Johnny Ingebrigtsen, sier til SVA at han ikke kan forsvare å holde på en utdanning som koster oss 3,5 millioner kroner per gruppe årlig, når de andre utdanningene koster litt over 1 million per gruppe.

- Økonomien er stram i år. Skolemiljøet ville stilt spørsmål om vi la ned flere 1,1 millioner kroners linjer rundt om andre steder, for å fortsette med den ene linja i Kirkenes, sier Ingebrigtsen.

Men han står på at han støtter IB-linja, og mener den er viktig.

- Den er så bra i disse tidene. Når ikke Oslo og Moskva snakker sammen, er en sånn type linje noe vi må få til, sier han.

Staten

Fylkesråden tror det skal være mulig å få til medfinansiering for å holde IB-linja i Kirkenes i gang.

- Slik går det ikke ut over flere andre linjer. Vi kunne fått til noe fra diverse offentlige etater, eventuelt direkte fra staten. Staten har jo bevilget millioner til Barentssekretariatet. Men det gjøres en jobb med barentssamarbeidet i hele samfunnet her i nord, og det har en del økonomiske belastninger som jeg synes vi ikke kompenseres godt nok for. Jeg synes staten kan spytte inn mer, sier han.

Ingebrigtsen forteller at han har tatt initiativ til å prøve å få tak i finansieringspartnere til IB-linja innenfor det offentlige. Han ser for eksempel for seg at fylkeskommunen kan få til et samarbeid med Barentssekretariatet.

- Vi sier heller ikke nei takk til en skjerv fra Sør-Varanger kommune, som har hatt et godt overskudd det siste året. Jeg tar også kontakt med flere andre offentlige organisasjoner, sier han.

Fylkesråden satser på å ha fått svar i løpet av vårparten.

- Fylkesansvar

Nina Greiner Iversen, IB-koordinator ved Kirkenes videregående skole, er glad for at det skjer noe. Hun sier at hun tidligere har etterlyst noe slikt fra fylkeskommunen, uten å få noe klart svar.

- Alt som kan få IB-linja til å overleve er positivt, sier hun.

Hun håper imidlertid at fylkeskommunen kan ta tilbake ansvaret på lang sikt, etter hvert som de får økonomien på plass.

- Dette er først og fremst fylkeskommunens ansvar. De tjener godt på dette. Til sammenligning med IB-linjas kostnader kan man jo se på kostnadene for yrkesfagene, som er enda dyrere, sier hun.

Ifølge Iversen ligger IB-linja i Kirkenes an til å få rekordstort søkertall i år.

IB-linja

International Baccalaureate-linja er en videregående skolelinje som færre fag, men mer fordyping i fagene. IB-linja fokuserer på å la elevene lære seg kritisk tenking, og å jobbe på tvers av landegrensene. Elevene kommer også fra utlandet i tillegg til Norge - og det er russiske elever på IB-linja i Kirkenes.

Kirkenes skal være den nordligste IB-linja i verden i skrivende stund.

- Elevene der er våre øyne og kontakter ute i verden, sier Ingebrigtsen.

Ifølge iFinnmark vil det fremdeles være mulig for ungdom i Finnmark å få tilgang på IB-utdanning om linja legges ned på Kirkenes videregående. Men da blir det igjennom private aktører, og det kan koste flere hundre tusen kroner per skoleår.

Kommunen tok kontakt

Ordfører Rune Rafaelsen sier at han selv tok kontakt med Ingebrigtsen i løpet av møtet i Øst-Finnmark regionråd (ØFR) forrige uke, for å høre om mulighetene for å beholde IB-linja. Han er klar på at Sør-Varanger kommune tok initiativ.

- Det er noe vi har hatt på tapetet lenge. IB-linja er viktig for oss, sier Rafaelsen.

Ordføreren kan imidlertid ikke si noe om kommunen vil kunne spytte i penger. Det er for tidlig. Han forteller imidlertid at kommunen er med på letingen etter finansieringspartnere til IB-linja.

- Det er først og fremst fylkesrådens oppgave å få finansiert skolelinja. Men vi snakker med stiftelser og banker, og administrasjonen har hatt et møte med IB-linja tidligere. Jeg skal være med på enda et møte med IB-linja for å se om det er noen steiner som ikke er snudd ennå, sier han.

Søknader til sekretariatet

Barentssekretariat-leder Lars Georg Fordal kan ikke på forhånd si om de kommer til å støtte IB-linjas utgifter. Først må eventuelle søknader behandles. Men han vil heller ikke utelukke det, og viser til at de har kommet med støtte til flere videregående skoler før, og han er generelt positiv til linja.

- Denne typen utdanning, som øker kompetanse og hjelpe samarbeidet med Russland, er positivt for oss, sier han.

IB-koordinator ved Kirkenes videregående skole, Nina Greiner Iversen, forteller at de har to søknader inne fra før av - men det er støtte til enkeltprosjekter, ikke til drifta.

- Sekretariatet bidrar ikke til drift. Vi har søkt om ett prosjekt som er et samarbeid med Gymnasium nr. 9 i Murmansk, og ett språkprosjekt, forteller Iversen.