- Det som motiverer meg til dette fire timer i måneden er at jeg vet jeg gjør en forskjell for den demenssyke. Jeg ser den ekte gleden for at jeg kommer og er sammen med dem, - og jeg blir glad selv. Dette gir meg masse tilbake, forteller Hild Ulvang.

Kursstart

Ulvang er blant de 20 som ble «utdannet» til aktivitetsvenn på det forrige og første kurset som ble arrangert. Tirsdag er det en ny runde med kurs og Kirsten Greiner Ovesen er blant dem som har meldt seg på. Man må nemlig ha dette kurset for å få lov til å bli aktivitetsvenn.

- Jeg gleder meg, sier Greiner Ovesen og håper riktig mange flere dukker opp til kursstart. Man kan melde seg helt frem til kurset begynner, understreker hun.

Dette er et frivillig arbeid. Man kan være aktivitetsvenn for demenssyke som bor hjemme eller er på institusjon. Viktigst er det å være motivert for å gjøre noe for, - og sammen med andre, forklarer de to.

Hvis man etter kurset fortsatt ønsker å bli aktivitetsvenn, forventes det at man bruker fire timer i måneden på dette. Hvordan man rent praktisk gjør det, velger man mye selv. Forpliktelsen er ikke juridisk, men moralsk.

Samarbeidsprosjekt

Kurset og ordningen er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Varanger kommune og Sør-Varanger demensforening. Frivilligsentralen og demensforeningen står som kursarrangør. Både de som har bestemt seg for at de vil bli aktivitetsvenn og de som er nysgjerrige på hva dette er for noe, er velkomne på kurset. Man må altså ikke bli aktivitetsvenn, selv om man fullfører kurset. Men man må ha det for å få lov til å være aktivitetsvenn.

- Kurset er spesielt viktig fordi man trenger kunnskap om hva demens er og et innblikk i hvordan det kan være å ha den sykdommen, blant annet, påpeker Ulvang og Greiner Ovesen.