Russlands ambassade:

Det har vært et iskaldt forhold mellom Norge og Russland siden annekteringen av Krim i 2014. Nå slår Russland kraftig tilbake etter at Norge og andre vestlige land har vist landet en kald skulder egtter annekteringen av Krim-halvøya. Den russiske ambassaden i Norge kommer med det den omtaler som en «kommentar i forbindelse med situasjonen i det bilaterale forholdet».

Her heter det blant annet:

«Den russiske part har i flere år gjort norske kolleger oppmerksomme på den utilfredsstillende tilstanden i det bilaterale forholdet på det politiske området. Vi antar at dette ikke er i samsvar med Norges langsiktige interesser. Heller ikke Russland er tjent med dette. Usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere, det at man ignorerer våre interesser uunngåelig får konsekvenser for alle samarbeidsområder, står i motstrid til behovene for å skape et klima for forholdet som er nødvendig for å fremme en positiv agenda i bilaterale saker.»

- Har ikke brutt folkeretten

Ambassaden beklager også at Nato ble utvidet østover og nekter for brudd på folkeretten.

«Russland har ikke brutt folkeretten, har ikke sendt sine styrker inn i Ukraina», hevdes det i pressemeldingen gjengitt blant annet i NRK og Dagens Næringsliv.

Kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i utenriksdepartementet mener den russiske ambassaden kommer med velkjente synspunkter på europeisk sikkerhetspolitikk og NATO.

- Når det for eksempel gjelder norsk og europeisk holdning til Russlands brudd på folkeretten i Ukraina er denne vel kjent og kommunisert til russiske myndigheter, uttaler Andersen i et skriftlig svar til NRK.

- Fra norsk side legger vi vekt på et konstruktivt og forutsigbart bilateralt samarbeid med russiske myndigheter om saker av felles interesse, skriver Andersen.

Den russiske ambassaden kommenterer også visum-nekten til stortingsprolikerne Trine Skei Grande og Bård Vegar Solhjell. Stortingets utenriks- og forsvarskomité skulle etter planen ha besøkt Moskva i starten av februar, men turen ble avlyst etter at Solhjell og Grande ikke fikk visum.

I kommentaren heter det blant annet følgende:

«Den russiske part har i flere år gjort norske kolleger oppmerksomme på den utilfredsstillende tilstanden i det bilaterale forholdet på det politiske området. Vi antar at dette ikke er i samsvar med Norges langsiktige interesser. Heller ikke Russland er tjent med dette. Den selektive tilnærmingen som Norge foreslår - 'her samarbeider vi, her samarbeider vi ikke' er ikke holdbar. Usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere, det at man ignorerer våre interesser uunngåelig får konsekvenser for alle samarbeidsområder, står i motstrid til behovene for å skape et klima for forholdet som er nødvendig for å fremme en positiv agenda i bilaterale saker.»

I den omtrent 1400 ord lange kommentaren trekker den russiske ambassaden frem en rekke temaer. Kommentaren er også publisert på ambassadens Facebook-side.

Langer ut mot Nato

Ambassaden skriver videre at Russland flere ganger har «gjort forsøk på å bli kvitt arven fra «den kalde krigen», og at Nato og vestlige land har slått et slag mot stabiliteten til det internasjonale politiske systemet på følgende måte:

«Natos bombing av Jugoslavia i 1999, invasjonen av Irak i 2003, oppmuntringen av Georgias militære eventyrpolitikk i 2008, angrepet mot Libya i 2011 og den systematiske støtten til russofober og nasjonalister i Ukraina - alt dette ble et slag mot stabiliteten til hele det internasjonale systemet».

Ambassaden refser Norge og vestlige land for å prioritere Nato over et militært samarbeid med Russland, og legger til grunn at Russland skal ha foreslått et slikt samarbeid i 2008 - som da skal ha blitt avvist.

«Det var tale om å opprette et felles militærpolitisk sikkerhetsrom i den euroatlantiske regionen for alle stater , uavhengig av deres medlemskap i militærpolitiske allianser. Dessverre ignorerte vestlige partnere forslaget vårt og foretrakk å utvide Nato østover.», skriver ambassaden.

Skylder på Ukraina

Ambassaden skriver videre at den opplever at Norge har støttet opp under det de kaller et «statskupp» i Kiev, Ukrainas hovedstad. Det har vært politisk kaos i Ukraina i lang tid i kjølvannet av protester mot den russisk-vennlige daværende presidenten i landet, Viktor Yanukovitsj. Protestene kom etter at Yanukovitsj valgte å avvise forsøk på å oppnå Ukrainsk medlemskap i EU til fordel for et tettere bånd til Russland, og endte med at han måtte gå av som president og dra til Russland i eksil.

«I februar 2014 skjedde et statskupp i Kiev. Dette statskuppet ble gjennomført med støtte fra radikale nasjonalistiske elementer og fikk aktiv tilslutning fra USA og andre land i NATO, herunder Norge, og EU.»

I kjølvannet av Yanukovitsj' avgang nektet Russland å anerkjenne den nye ukrainske regjeringen, og igangsatte det Norge, EU, USA og de fleste vestlige land omtaler som en annekteringen av Krimhalvøyen i Ukraina, der russisk-støttede tropper overtok det tradisjonelt Russland-vennlige området.

Vil svare på «anti-russiske handlinger»

Også sanksjonene mot Russland - som Norge har deltatt i - får gjennomgå av ambassaden:

«Russland har gjentatte ganger forklart at de vestlige sanksjonene er grunnløse fra et rettslig ståsted. Russland har ikke brutt folkeretten, har ikke sendt sine styrker inn i Ukraina og er ikke part i Minsk-avtalene. Det å snakke med vårt land med sanksjoner og trusler har ikke hatt og skal ikke ha noen virkning i fremtiden, spesielt ved å innføre restriksjoner mot politikere og andre offentlige personer fra Russland. Alle anti-russiske handlinger skal få et proporsjonalt svar.»

Russiske myndigheter sier videre at den norske staten har vært delaktig å spre propaganda om Russland i norske medier - og viser spesifikt til de siste ukenes nyheter om russiske dataangrep mot norske myndigheter.

Besøker Russland

Norges regjering har antydet at de ønsker et mer normalisert forhold til sin store nabo i øst enn hva tilfellet har vært de siste årene. Utenriksminister Børge Brende (H) møtte sin kollega Sergei Lavrov i Tyskland sist torsdag og han sier til VG at det ikke virket som han var klar over brevet fra Russlands ambassade i Norge.

- Jeg fikk ikke noe som helst inntrykk at han var klar over dette brevet, sier Brende.

Den norske utenriksministeren besøker Russland for første gang siden Russland annekterte Krim 2014 når han deltar på Arktis-konferansen i Arkhangelsk.

- Tvert imot sa Lavrov at han satte pris på at jeg kommer til Arkhangelsk, sier Brende til VG.

Også president Vladimir Putin er påmeldt til dette møtet.