Til hyttefolkets irritasjon, melder Aspholm på forskningsstasjonen Nibio om et godt år for både myggen og den såkalte sviknotten, altså knottyper som stikker.

- Det er ikke et kjempemyggår, men det er bra, slår han fast.

Men om man holder ut og bruker nok myggsalve, så kan belønningen komme snart. For myggen bidrar i stor grad til pollineringen av multeblomstene. Og multene har det dermed veldig bra i sommer.

- Det er multekart i god utvikling, og vi ser flere multeblomster nå i tillegg. Dermed kan det bli en litt lengre bærsesong, mener forskeren.

Ryper truet

På den andre siden er det svært små gnagere å finne ute i naturen akkurat nå. Av 200 feller som Nibio-forskerne har satt ut, har bare én av dem fanget noe.

Den lille gråsidemusa levde da farlig, for det var tre gnagerår på rad før i år. Den store mattilgangen de årene har gjort at både kråker og rev har ynglet som bare det. Nå går imidlertid matlageret tomt.

- Da spiser kråkene og revene på andre ting, som hekkende fugler. Vi får se hvordan det går med rypene og storfuglen i år, sier Aspholm.

Mer mobile rovdyr som haukugle og lappugle har flyttet på seg, og funnet andre jaktmarker.

Nye arter

Tilbake til insektene: Den store mygg- og knottbestanden er godt nytt for forskerne også. De har nemlig planlagt en mygg-workshop med forskere fra Finland og Russland 9. til 11. august.

- Det er mest for å kartlegge hvilke arter vi har her. Vi har feller ute, og skal ut og samle inn, sier Aspholm.

Mygg og knott er mangfoldige insekter, og Aspholm forteller at de pleier å finne nye arter hver gang de er ute og samler.

- Det er mange ukjente arter der ute, slår han fast.

Forskerne merker seg også arter som flytter på seg takket være klimaforandringene.

Årsaken til myggoppblomstringen er to våte somre på rad, med mye overflatevann som insektene bruker for å formere seg.

Aspholm legger til at forskerne fremdeles er interessert i innsamlet bjørnebæsj og bjørnehår, og prøver av innfanget ørret i løpet av fiskesesongen.