Et 30-talls personer hadde møtt fram til kjelleren på Surf & Turf for å vinke farvel til årets markering av Samefolkets dag. En drøy time med Savva - elvebrus - er en ekte hyllest til Sameland, til naturen, værfenomenene, til kulda og til samene.

Fin avslutning

Savva presenterte mye av det de presenterte i fjor, men noen av sangene og historiene var nytt. Miennas sang og joik og Johnsens keyboard fylte kjelleren på en fin måte. Godt akkompagnert av naturbilder fra Sør-Varanger, tatt av Tor Erland Iversen, Ben Arne Sotkajærvi, Stein Tore Sivertsen og Johnsen og Mienna selv.
– Mange av de som var der har stått på for å arrangere Samiske dager. Det var tydelig at vår musikk bidro til at mange av dem kunne sette seg tilbake, slippe ned skuldrene og bare nyte, sier Mienna.
Det han ikke er så fornøyd med er at det var få koftekledte blant de som kom til Surf & Turf torsdag kveld.
– Nei, det var ikke mange av dem.

Stolt same

Selv har Mienna en 1800-tallsversjon av Kautokeino-kofta. Den bærer han med stolthet, spesielt på Samefolkets dag.
Joiken og sangen er også tydelige bevis på en mann som elsker dette området. Skogen, sjøen, fjellene, viddene, de snøkledte buskene, fisken. Bildene bidro til å forsterke musikken som kom ut fra høyttalerne.
Mienna joiket om fisken i vannet, om fossestrykene, om solskinnet og ikke minst om nordlyset. Han joiket sin onkel og bestefar, men ingen har inntil nå joiket Savva selv.
– Det måtte vi gjøre selv, for at også vi skal være til stede etter at vi forlater denne planeten. For joiken lever evig, sa Mienna.
Etter en drøy time var det slutt. Savva hadde spilt to ekstranumre, som de hadde tenkt dersom applausen kom. Og det gjorde den.
– Enhver konsert lever sitt eget liv. Dersom stemningen blant publikum er god, så blir stemningen på scenen god. Og linken mellom scene og publikum var god også denne gang, sier Mienna.