Det årlige bjørneforedraget på Svanhovd var ikke mindre populært enn det pleier å være. Ekstra stoler måtte plasseres ut langs veggene i salen for å gi alle sitteplass, da flere forskere og lokale naturfolk skulle fortelle om alt fra bjørneslektstre til deres egne sammenstøt med bjørner.

Bjørnestammen i Sør-Varanger er økende, og det har aldri vært talt så mange bjørner der som i fjor. De fleste av dem er i Pasvik-området.

Men det skal fremdeles mye til for å faktisk treffe på en vanlig bjørn. Mens noen bjørner blir for folkevante, er nemlig bjørner villig til å traske langt for å unngå mennesker.

Det sier resultatene så langt fra «Skandinaviska björnprojektet». Der jobber blant andre doktorgradsstudent Gro Kvelprud Moen med å undersøke hvordan bjørner reagerer på folk.

- Vi hadde forsøk på å forstyrre bjørner. Bjørnene hadde blitt merket med GPS-sender, så vi kunne følge dem på kart. Så gikk vi mot dem som vanlige turgåere, slik at vi passerte 50 meter fra dem på det nærmeste, med vinden mot bjørnen, fortalte Gro på foredraget.

Det forskerne opplevde, var at bjørnene føyk langt av gårde så snart de enset menneskene. Bjørnene kunne traske fra to til seks kilometer vekk før de la seg til ro igjen.

Rolige foreldre

Beboerne i Pasvik er ikke så nervøse for bjørnenes nærvær, skal man spørre Linda Hølvold og datteren Tiril fra Bjørnsund i Pasvik. Tiril er godt oppe i skolealderen, og har ennå til gode å faktisk se en bjørn.

- Vi har ingen begrensninger på hvordan ungene får bevege seg. De sykler og går fram og tilbake til hverandre på kveldstid. Bjørnene legger ingen demper på det, slår Linda fast.

- Har dere noen forholdsregler for hva man skal gjøre hvis man treffer på en bjørn?

- Ta bilde, skyter Tiril inn.

- Vi vet at bjørnene er i nærområdet. Jeg har sett bjørn, men jeg tror de ser oss mer enn vi ser dem, legger Linda til.

Drepte jegere

Ifølge bjørneprosjektet er det 37 personer som har blitt skadd av bjørn imellom 1977 og 2014, og to som har blitt drept. De aller fleste av de skadde og drepte er i Sverige - og nesten alle av dem er jegere, ifølge doktogradsstudent Gro.

- De aller fleste av dem var menn med våpen. Det var enten elgjegere eller bjørnejegere. Når folk har blitt skadd, har de oftest skutt på bjørnen først, sa forskeren.

Bjørneforsker Steinar Wikan er veldig sikker på at de fleste bjørner ikke angriper om de ikke skades først. Han fikk spørsmål fra salen på om man bør være redd for å gå i skog og mark.

- Nei. Bjørner går heller til såkalte skinnangrep, der de styrer unna eller sneier forbi. Om en bjørn reiser seg på to, er det for å skremme, ikke for å drepe, sa han.

Wikan mener dette også gjaldt bjørnen som ble skutt i hodet i september i fjor. Men han er glad for at bjørnen ble drept momentant da skuddet gikk av, siden en skadeskutt bjørn faktisk er veldig farlig.

Jegernytte

Ronald Lorentzen er en av elg- og rypejegerne i kommunen. Han har gått i Pasvik-områdene siden han var guttunge, og har blitt grå i håret uten å en gang se en levende bjørn. Og han ble ikke mer bekymret av foredraget.

- Jeg har vært så nært at jeg har sett at det nettopp har vært bjørn et sted. Dette foredraget viser at det ikke er farlig å gå i skog og mark, mener han.

- Nytten av disse foredragene er at vi får vite hvor bjørnene er. Ikke for at vi skal holde oss unna områdene - de må vi gå i for å gå på jakt. Men vi må være oppmerksomme, mener han.

Slik gjør du for å unngå bjørn

Turgåere trenger ikke å bekymre seg nevneverdig for bjørn. Men skal man være sikker, har bjørneforsker Gro Kvelprud Moen to enkle tips:

- Lag lyd, og hold dere unna de tetteste krattene, sier hun.

Bjørner vil nemlig stort sett holde seg unna om de vet at man er i nærheten. Har man utsikt, slipper man å plutselig støte på en bamse.

Det har vært utført hyppigere søppeltømming i Pasvik-området for å forhindre at bjørner kommer og forsyner seg. Ifølge Steinar Wikan er det vel så viktig hva man putter oppi dunkene.

- Om man tømmer frysa og legger det i en dunk rett etter søppeltømming, lukter det jo i lang tid. Søppelbokser som er langt fra huset har også større sjanse for å bli besøkt. Men om en bjørn er folkevant, kommer den innom dunkene uansett, sier Wikan.

Samtidig oppfordrer Statens naturoppsyn til enda mer innsamling av bjørnebæsj og bjørnehår. I fjor kom det inn nesten 700 prøver som var innsamlet i Sør-Varanger, og det er det meste noensinne. Forskerne får aldri for mange, og det gjør ikke noe at de er for gamle, ifølge Magne Asheim i SNO.

Flere problembjørner

Det er ikke alle bjørner som stikker av. Både i Sør-Varanger og andre steder opplever man nå og da bjørner som har blitt litt for folkevante. Steinar Wikan fortalte om flere slike, deriblant en ungbjørn som ikke brydde seg om folk i det hele tatt mens den gikk og gresset. Etter flere tilfeller av sammentreff med folk, ble den skutt, selv om den ikke hadde gjort noen skade.

Magne Asheim i Statens naturoppsyn (SNO) forteller at det er større sjanse for flere slike problembjørner etter hvert som bjørnestammen øker. Det er rett og slett fordi det er flere kandidater. Unge hannbjørner kan også trekke nærmere boligområder for å unngå å bli tatt av de eldre.

Verre var det med bjørnen som forsynte seg av sauer i Neiden-området sist sesong. Problemet med den var at den var så folkesky at jegerne aldri fikk tak i den, og da manglet kommunen offentlig fellingslag.

- Nå har det blitt opprettet fellingslag. Det er viktig, for i sånne tilfeller er man avhengig av at bjørnen blir skutt, sier Asheim.

Asheim mener det uansett er større sjanse for å få nærgående bjørner når det er kalde somre. Når det er nok mat i skogen, er det færre grunner for bjørner til å bevege seg nært folk.

På ryggen ved bjørn

En kvinne skal ha støtt på den mer folkevante Pasvik-bjørnen da hun var på sykkeltur. Hun trodde bjørnen var på tur opp en skrent, men den hadde i stedet gått ned i en grøft for å drikke. Kvinnen bråbremset, stupte over styret, og endte på ryggen ikke langt fra bjørnen. Nå var ikke bjørnen helt uredd: Den stakk av da hun reiste seg opp og brølte.

- Men da hun kom hjem, var den samme bjørnen bak garasjen hennes, fortalte Steinar Wikan. Da ble det skremmeaksjon med hunder for å få bjørnen vekk fra nabolaget.

Wikan hadde ellers bare opplevd skikkelig folkesky bjørner. Han filmet en bjørnemor med to unger som sprang unna i full fart