Grand Theft Auto V
Utvikler: Rockstar Games
Utgiver: Take-Two Interactive
Finnes på PS3 (testet), Xbox 360
Alder: 18 år

Det er ikke måte på hvor mye oppstyr dette spillet har skapt i forkant av lansering. Trailere har blitt slukt av milllioner av spillere, flere store spillnettsteder reklamerte stort for anmeldelsene som ikke fikk slippes før klokka 16.00 mandag ettermiddag, nattåpne butikker. Ja faktisk ble en person i England knivstukket og ranet for dette spillet etter å ha vært på nattåpning. Det er lett å se bare det som er positivt når man akkurat har fått tak i et spill man virkelig har higet etter, og dette har jeg bevisst hatt i bakhodet mens jeg har spilt de siste dagene.

Da Capo

Mange holder ni år gamle GTA: San Andreas som sitt absolutte favorittspill i serien. Spillet fant sted i Rockstars svar på California og bød på tre byer og utkantstrøk av imponerende størrelse. Når man i tillegg hadde en kul historie, samt masse innhold, var suksessen et faktum. Nå er vi igjen tilbake i San Andreas-provinsen. Utvikleren har selv sagt at kartet denne gangen er like stort som GTA: San Andreas, GTA IV og Red Dead Redemption til sammen, og det er jeg tilbøyelig til å tro på. Det er enormt. Bare en storby denne gangen, men masse tettsteder og vakker natur. Personlig har jeg San Andreas som en høyt rangert spillfavoritt og det er derfor skikkelig digg å kunne vende tilbake etter så mange år.

Trekløver

Den kanskje mest markante nyheten er at dette spillet byr på tre hovedpersoner som man spiller med underveis. Først ut er den unge, håpefulle Franklin som bor sammen med tanta si i slummen. Litt lenger opp i de sosiale klassene finner vi den ex-kriminelle Michael som lever et kjedelig slaraffenliv ved bassengkanten med et meget anstrengt forhold til sin kone og to barn. Sist men ikke minst har vi Trevor, en uflidd psykopat som koker metamfetamin på kjøkkenet og ikke går av veien for å knuse skallen på hvem det måtte være.
Jeg var i forkant av lansering veldig spent på hvordan dette skulle fungere i praksis, men det er sømløst og enkelt å bytte mellom de tre, - som før øvrig lever sitt eget liv når du ikke kontrollerer dem. Historien rundt de tre vever seg fint sammen og de danner en trio musketerer av den mer unike sorten.

Skarp satire

GTA-serien har alltid lykkes med å fange og gjøre narr av samtiden som spillene er satt til, og det samme er tilfellet her i GTA V. Her pekes nese til sosiale medier, hipstere, eksentriske IT-grundere, finanskrise og mye mer av det som preger samfunnet i dag. Det er sylskarp satire på sitt aller beste og det er fantastisk fornøyelig. Dialog, persongaller, figursamspill og mellomsekvenser holder som vanlig meget høy standard og det er rett og slett en fryd å leve seg inn i historien. De tre hovedpersonene er alle voldelige drapsmenn og selv om de er karikert som ur-mannen, har de alle en menneskelig side og man blir glad i dem. Til og med Trevor, som ikke akkurat disker opp med det beste førsteinntrykket.

La det samtidig være sagt at dette spillet ikke er for barn og at 18-årsmarkeringen er fullt fortjent.

Lekeplass

Det blir liksom aldri kjedelig når man tilbringer tid i GTA Vs fantasi-California. Selv om ikke alle oppdragene fortjener innovasjonsprisen, mener jeg at de holder mer variasjon og høyere kvalitet enn tidligere. Spesielt ransoppdragene der du må plukke sammen en egen gjeng og planlegge det perfekte kupp. Tar du en pause fra selve hovedhistorien, er det likevel flust å henge labbene i. Det finnes nok av sandkassespill som har svære, men tomme områder, men slik er det ikke her. Spill golf eller tennis, kjør ATV eller vannskuterløp. Eller kanskje frister det mer med fallskjermhopping, dykking eller hjortejakt? Dette er bare en liten brøkdel. I tillegg er det også ekstremt mye å se på rundt omkring. Det virker som om Rockstar bare har tatt alt de kom på av gøyale aktiviteter og stappet dem inn i spillet. Det er også en haug med andre sideoppdrag av varierende størrelse som krydrer en allerede smekkfull aktivitetsliste.

Siste vers

Nå er det ikke lenge til vi virkelig skal få smake på den nye generasjons spillkonsoller, og det er nok ingen tvil om at GTA V har tynt det som er igjen av dagens maskiner. Å lage et så flott spill i et så stort område er intet mindre enn kjevedroppende. Javel så hender det at enkelte teksturer popper opp litt sent her og der, men hva gjør vel det i det store bildet. Fysikken er også meget god og troverdig og kontroll av kjøretøyer er blitt strammet opp slik at de føles mer naturlig enn GTA IV, noe som er en stor lettelse slik at man slipper å kjempe seg frem hit og dit slik tilfelle var i overnevnte. Selve actionscenene og skytemekanismene fungerer godt, og dersom du spilte det glimrende Max Payne 3 i fjor, så vet du hva du har i vente. Når vi er inne på teknikk og presentasjon, må vi heller ikke glemme lydbildet. Stemmeskuespillet er utmerket og de mange radiostasjonene man kan høre på når man kjører, er proppfulle med lisensiert musikk og hysteriske talk-shows. Utvalget på eteren har faktisk aldri vært større i GTA-sammenheng.

Konklusjon

GTA V har kostet svimlende 1,6 milliarder kroner i utvikling og markedsføring. En god investering tør jeg påstå. Jeg føler at jeg såvidt har begynt på spillet, selv etter to intense ettermiddager, kvelder og netter foran skjermen. Det er så alt for lett å la seg distrahere av sideoppdrag og andre ting som skjer i den enorme verdenen til at jeg rakk å spille igjennom hele historien, men basert på det jeg har opplevd så langt, kan jeg ikke gi annet enn toppkarakter. Det er risikabelt, men det får jeg bare stå for.

Karakter: 10 av 10