Ved siste årsskifte startet det ettårige prosjektet «Elvesnelle - fra problem til ressurs», der NIBIO Svanhovd i samarbeid med Sør-Varanger kommune og Reinbeitedistrikt 5a/c skal finne mer ut av om det er mulig å bruke elvesnella til fôr for reinen.

De første undersøkelsene som er gjort, er positive.

Historisk

I tidligere tider ga såkalt flommarksslått en sikker avling selv i år med lite nedbør og dårlige avlinger på dyrka mark. I dag er denne formen for kulturlandskapspleie heller uvanlig. I Pasvikvassdraget generelt, og Pasvik naturreservat spesielt, opplever man i dag en kraftig gjengroing av elvesnelle på grunn av fravær av slått.

Tørket elvesnelle er imidlertid svært ettertraktet av reinsdyr og lokalt høster reineiere cirka fem dekar til eget bruk. Årsaken til at reinen foretrekker elvesnelle framfor andre fórslag er foreløpig ukjent. Fóret  brukes som lokkemiddel, og gjør det lettere å holde kontroll på flokken når den er på vinterbeite. 

Forprosjektet skal via enkle undersøkelser gi svar på hvor store mengder elvesnelle som produseres i vassdraget. Via erfaringer fra jordbruket vil NIBIO være en diskusjonspartner med næringsaktør om mulige moderne tekniske løsninger for en effektiv høsting, lagring og distribusjon av produktet.

De vil utføre et utvalg fóranalyser, og undersøke innhold av eventuelle uønskede forbindelser som tungmetaller. Siden elvesnellens smakelighet ikke er sammenlignet med annet fór til reinsdyr blir et innledende enkelt fóringsforsøk nå gjennomført.

Forprosjektet, som avsluttes ved utgangen av 2017, vil dersom kommersiell høsting blir iverksatt åpne for en rekke forskningsoppgaver for et påfølgende hovedprosjekt i programmet «bærekraftig verdiskapning i mat- og biobaserte næringer».

Forsøk og hovedprosjekt

Elvesnella vokser fra land og utover mot halvannen meters dyp. Prosjektleder for NIBIO, rådgiver Erling Fjelldal, har vært på flere forsøktstokt sammen med leder Egil Kalliainen i reinbeitedistrikt 5a/c.

- Dette har vært en utmarksressurs helt fra tidenes morgen, sier Fjelldal.

Han sier at både rein, elg og hare elsker elvesnelle. 

Fjelldal forteller om tidligere målinger i Sør-Norge hvor man fant en tørrstoffproduksjon på mellom 500 og 1500 gram per kvadratmeter, noe som er relativt høyt sammenlignet med ei grasavling på eng.

- I et fremtidig hovedprosjekt vil det være aktuelt å for eksempel forsøke å finne mer ut av hva gjengroingen av elvesnella har å si for vannkvaliteten når plantemassen råtner, videre påvirkning på fugl og fiskebestand i områder med mer intensiv slått enn i dag. I områder hvor man kanskje ønsker å få fjernet elvesnelle helt vil ulike slåttetidspunkter for å tyne planten utprøves. Dette kan være aktuelt for eksempel i Gjøkbukta som har blitt svært igjengrodd de senere år, da i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Elvesnella ble før i tiden slått med en spesiell ljå. Gresset er hult, og blir da liggende og flyte slik at det kan samles inn og deretter hesjes.

 - Dette er et artig prosjekt, der vi forsøker å finne ut om hvordan man kan høste, distribuere og selge elvesnella, sier Fjelldal. Det vil si lokal næringsutvikling basert på en lokal naturressurs.

I prosjektet er det fire spørsmål det søkes svar på.

- Vi skal kartlegge produksjonsarealet til elvesnella og biomasseproduksjonen, vi skal se på ulike tekniske løsninger, vi skal dokumentere hvorvidt elvesnella foretrekkes av reinen framfor andre fôrslag, og vi skal utføre analyser av fôret der vi bl.a. skal søke svar på om hvorfor reinen er så glad i dette produktet, sier Fjelldal.

Regionalt forskningsfond Nord har satt av 250 000 kroner til forprosjektet, som Fjelldal og NIBIO håper skal være så suksessfullt at det ender opp i et hovedprosjekt.

- En god start er å finne ut hvor mye vi eventuelt kan høste samt ha fokus på eventuelle miljøkonsekvenser, sier Fjelldal.

Liker det

Leder Egil Kaliainen i reinbeitedistrikt 5 a/c vet at reinen liker elvesnella.

- Det er noe vi vet av erfaring Bakgrunnen for prosjektet er at vitenskapen også skal vise det.

Kalliainen kaller dette et såkalt smakelighetsprosjekt. Nå skal prosjektet finne ut om forets innhold og kvalitet.

- Man må bevise at det har en misjon. For reindrifta er ikke dette primært et fór, men et krisefór.

Reineieren synes dette er et interessant, artig og spennende prosjekt å være med på. Nå ser han fram til veien videre, blant annet på metodikk og høstingsmetodikker.

- Vi må se på overgroddheten og hvor mye vi kan slå uten at det går ut over fugl og fisk. Vi ønsker jo ikke å gå i gang med å gjøre nytte av en miljøressurs som går ut over andre ressurser, sier Kalliainen.