Stortinget med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok i juni 2017 og tvangssammenslå Finnmark fylke med Troms fylke mot Finnmark fylkestings vilje.

Fra den 7. til 14 mai i år blir det folkeavstemning i Finnmark om tvangssammenslåing med Troms. Jeg håper alle stemmeberettigede benytter muligheten til å si sin mening om denne utrolig viktige saken. Regjeringa har så langt valgt å ikke lytte til finnmarkingene, men det vil fylkestinget gjøre. Jeg tror fortsatt det er mulig å påvirke Stortinget der tvangssammenslåinga ble vedtatt med knapt flertall.

Finnmark har enormt areal og er rik på naturressurser, men har få velgere. Kanskje det er derfor motstanden så langt ikke gjør inntrykk hos regjeringskameratene og støttepartiet Kr.F? Et overveldende resultat og høy valgdeltagelse vil være det sterkeste signalet vi kan sende. Når resultatet er klart vil jeg be om møte med statsministeren og overlevere det personlig til henne og innstendig be henne om å stoppe prosessen.

Statsministeren har uttalt at hun syntes Finnmark fylkeskommune kunne brukt pengene vi bruker på folkeavstemningen på andre ting. Det er en provokasjon i den situasjonen vi er i nå. Den store motstanden kan ikke ignoreres. Statsråd Mæland vil heller ikke vente på folkeavstemningen og har satt ned en fellesnemnd. Finnmark fylkesting kommer ikke til å velge noen til noe før folkeavstemningen er overstått.

Det er i tråd med det vedtaket fylkestinget har fattet. Sammenslåingsprosessen er stanset fra Finnmark sin side i påvente av resultatet av folkeavstemningen. 20. juni er det fylkesting i Alta og da vil selvsagt tvangssammenslåingen være et tema. Vi får se hva vi gjør der. Jeg forskutterer ingenting.

Hvordan endte vi opp her? I en situasjon få ønsker? For meg handler dette om et stortingsflertall som står for en konsekvent sentraliseringspolitikk. Når det gjelder regionreformen har vi fått et resultat som egentlig ingen ville ha.

Partiene Venstre og KrF er blitt garantister for tvang. KrF drister seg fortsatt til å kalle dette en demokratireform. I Finnmark får vi gjennom denne prosessen stadig dokumentert at vi får mindre makt på en rekke samfunnsområder. De foreslåtte ny oppgavene til de nye fylkene vil bli en hard kamp om å få realisert.

Jeg er imponert over det engasjementet som folk i Finnmark viser i denne saken. Kraften i den bevegelsen vi har sett de siste månedene forteller meg at dette er en sak som rører ved finnmarkingenes sjel og viktige verdier. Det er en kraft som ikke må undervurderes og som jeg håper fortsatt kan vippe denne saken i riktig retning.

Noen spør om det er noen vits å slåss mot et stortingsvedtak. La meg si det sånn: Det er ikke noe vi gjør ofte. Men når vi velger å gjøre det – ikke minst med den kraften som har manifistert seg gjennom flere meningsmålinger og gjennom et stort flertall i fylkestinget – så er dette en alvorlig løsning som må prøves. Vi gir oss ikke.

Min oppfordring er at folk nå må bruke den stemmeretten de har fått. Jeg lover å ta resultatet med til en statsminister som nå har muligheten for å legg til side politisk prestisje og ta finnmarkingene på alvor.

Stem 14. mai og stem det beste for Finnmarks framtid! Godt valg!