Under følger et brev som ansatte i barnevernstjenesten har sendt inn til SVA, om den pågående situasjonen i det lokale barnevernet.

De ansatte ved barneverntjenesten i Sør-Varanger har fått mange spørsmål knyttet til forholdene i tjenesten, fra «ryktebørsen», fra avisoppslaget i Sør-Varanger Avis av 17. mars og på det svaret som kommunalsjef gir ift samme avisoppslag. 

Vi finner derfor god grunn til å komme med noen faktaopplysninger: 

Bakgrunn

Barneverntjenesten v/leder Irene Pleym Jakola har gjentatte ganger de siste 2-3 årene varslet overordnede om at tjenesten ikke  klarer å lukke de avvik som er påpekt av Fylkesmannen - med det antallet fagansatte som tjenesten har per i dag. 

Når leder så oppfatter at man «snakker til døve ører» finner hun at hun har plikt til å varsle tilsynsmyndighet (Fylkesmannen) om forholdene, også i henhold til etiske normer og kommunale regler. 

Kommuneledelsens reaksjon på varslingen er en beslutning om kartlegging og omorganisering av barneverntjenesten, samt fratakelse av all delegert myndighet fra barnevernleder Jakola. I tillegg blir hennes stilling uten forvarsel lyst ledig, nå som enhetsleder, men med de samme oppgaver og delegerte myndighet som hun inntil da hadde ivaretatt.  

Dette blir av mange oppfattet som brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling og forbud mot gjengjeldelse for inngitt varsel.  Dette lukter også sterkt av mistillit fra kommuneledelsen side mot barnevernleder, samt manglende kunnskap om barnevern generelt og Sør-Varanger kommunes barnevern spesielt.

Kommuneledelsen tar heller ikke initiativ til dialog i forkant av beslutningen, verken i forhold behovet for kartlegging, til endring av organiseringen eller i forhold til endringer i barnevernleders arbeidsoppgaver og ansvar. 

Kommuneledelsen engasjerer også en midlertidig enhetsleder for barneverntjenesten inntil videre, med samme delegerte myndighet som Jakola har ivaretatt + at denne enhetslederes også skal «kartlegge» barneverntjenesten.

 

Hva ble konsekvensene?

Kommuneledelsens handtering av hele situasjonen, inkludert at det er satt inn en fagledelse for barneverntjenesten uten formell barnevernfaglig og oppdatert kompetanse - har ført til at stort sett hele staben i barnevernet for tiden er sykemeldt. 

Kommunalsjefen uttaler i avisa at «kommunen har tatt grep for at situasjonen ikke skal gå utover de som har behov for tjenesten», og at det er innleid ekstern hjelp via firma som tilbyr kommunene bistand på barnevernområdet. 

Han uttaler også at de har gjort «strukturelle endringer ved at barneverntjenesten er styrket» blant annet for bedre samarbeid og samhandling med andre deler av kommunens tjenester. 

For oss som jobber i barneverntjenesten, framstår det som en gåte hvordan man tenker at en slik endring skal bidra til å lukke avvik og å levere de tjenester som vi er forpliktet til, innenfor de rammer som lovverk og ressurser tillater. 

Sammenlignet med andre tilsvarende barneverntjenester har vår tjeneste en oppdatert og stabil fagstab som våre brukere stadig uttrykker seg fornøyd med og glad for å ha.  Det er overhodet heller ikke sånn at de avvikene som er påpekt fra Fylkesmannen på noen måte har fått alvorlige konsekvenser for våre brukere - begrunnet i at tjenesten hele tiden har gjort faglige prioriteringer:

For eksempel ved at alvorlige saker (vold/overgrep, små barn med mer) blir prioritert og at man derved får fristoversittelser/avvik ift lovverk i mindre alvorlige undersøkelsessaker.  Eller at man er nødt til å følge opp ressurskrevende vold/overgrepssaker - og derved ikke rekker å besøke alle fosterhjemmene minimum fire ganger per år slik loven krever.

For å lukke avvikene må det flere fagansatte til, ikke nødvendigvis bare en styrket ledelse og det vi oppfatter som tettere og strammere kontroll av tjenesten fra kommuneledelsens side.  

Når både kommuneledelsen og den midlertidig tilsatte enhetslederen bedyrer at kommunen i dag leverer forsvarlige tjenester, er det all grunn til å tvile på deres evne og vilje til å forstå hva som kreves av et forsvarlig barnevern.

Tjenesten hadde vel 140 saker til handtering fram til midten av februar; alt fra undersøkelsessaker, mange hjelpetiltakssaker og barn som kommunen har omsorgen for.  Når man hevder at 2-3 personer fra innleid firma + en gjenværende fagansatt skal kunne handtere mesteparten av sakene på forsvarlig vis er det i beste fall forunderlig - i verste fall direkte ansvarsfraskrivende. 

 

«som å pisse i buksa ......»

Kommunen har ettpar tidligere erfaringer med å leie inn firma for å ta unna topper og for å forhindre fristbrudd og avvik. 

Det er også rapportert til rådmannen at dette er en særdeles dårlig løsning både faglig og økonomisk - og lite å anbefale: Saker bør handteres av stedlig personale fra start til slutt begrunnet i behov for tillitsskapende og stabil kontakt med de vi er satt til å hjelpe. 

I tillegg er innleid firma en svært kostbar løsning:  Beregninger gjort etter siste gang det ble leid inn et firma viser at kommunen betalte til sammen mellom 5- og 600.000 kr for håndtering av til sammen 33 saker. Timeprisen kom opp i 1.270 kroner medregnet alle omkostningene som tilkom oppdraget.

En fryktkultur i utvikling?

De ansatte i barneverntjenesten føler seg totalt overkjørt av kommunens ledelse - både i forhold til å bli tatt med på råd og bli hørt i forkant og underveis i den omorganiseringen som rådmannen besluttet ved årsskiftet. 

I tillegg blir de ansattes beskrivelser av forholdene i barneverntjenesten oversett og tilsidesatt i det lille som har vært av dialog etter rådmannens beslutning.  Kommunens ledelse virker å være helt fastlåst, og synes uten vilje til å lytte til det erfarne og stabile ansatte har å si. 

Til slutt: Hva er kommunens toppledelse redd for; at flere kommunalt ansatte skal varsle om uforsvarlige forhold i sine tjenester?  At man skal miste den kommunale kontrollen over taleføre, ansvarsbevisste fagfolk (lojalitet framfor alt!)?

I tillegg: hvor er kommunens politikere? Ingen i kommunens barneverntjeneste er kontaktet av noen av våre politikere.  Eller er det kanskje sant det som personer i toppledelsen hevder: «Politikeran høre på det vi forteller dem, og gjør som vi sir».

 

På vegne av de ansatte i barneverntjenesten i Sør-Varanger

Erna Bakken

Tillitsvalgt i Barnevernspedagoger i Akademikerforbundet (BiA)

(Innlegget er forkortet. Red.)