Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vurderer som kjent å plassere sentralen for begge fylkene i Tromsø. Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, går nok en gang ut og argumenterer for å få 110-sentralen i Finnmark til Kirkenes i stedet.

- Jeg tenker at situasjonen for både brannfolk og publikum blir dårligere om 110-sentralen plasseres i Tromsø. Jeg er fryktelig bekymret, som den som har beredskapsansvaret her i fylket, sier hun.

- I disse dager er det mange muligheter for elektronisk kommunikasjon, både med Skype og andre løsninger. Hvorfor er det så viktig at de på 110-sentralen fysisk sitter i samme område som brannfolk?

- Om det hadde vært så enkelt, tror jeg man ville sittet på Skype andre steder i resten av landet også. Men alle andre steder samlokaliserer man nødtjenestene. Bare ikke i Finnmark. Det får meg til å undres, sier politimesteren.

Lokalkunnskap

Hætta har reist rundt i fylket, og hun sier det har slått henne hvor mye lokal kunnskap er verdt.

- Det handler om lokalkunnskap, også om sosiale forhold. Det kan være så banalt som å vite hvem som har en kranbil i nærheten, sier hun.

- Jeg er fra Finnmark og jeg trodde helt inntil i vinter at jeg kjente Finnmarks geografi og styrker og svakheter på beredskap. Jeg tok feil, skriver Hætta i et leserbrev denne uka.

- Jeg vet derfor at en sentral i Tromsø ikke kan gi samme service til våre brannmenn og befolkning som en felles samlokalisert sentral for Finnmark vil kunne gi.

Etterlyser politikere

Hætta mener man frarøver en felles risikovurdering og felles risikoforståelse fra de politi- og brannmenn som skal ut i felten, om man plasserer 110-sentralen i Tromsø.

- Jeg etterlyser engasjement fra lokale politikere. Fagfolk har allerede sagt at vi må ha en felles sentral, så nå trenger vi politikernes synspunkt, legger hun til.

24 stillinger på tur ut

Det er nå fire og en halv måned igjen før politiet i Kirkenes mister de 24 stillingene som de fikk for å håndtere Storskog-krisen. Ifølge politimester Ellen Katrine Hætta varer stillingene ut året - og hva som skjer etter det, vet hun ikke ennå.

- Vi var lovet fem-seks nye faste stillinger, men de kom ikke på grunn av dette. Det er veldig sørgelig, sier hun.

Før politiet i Kirkenes fikk de ekstra stillingene, gikk arbeidet med alle asylsøkerne i vinter ut over annet politiarbeid. De 24 stillingene hjalp på det, men når de forsvinner, er heller ikke Finnmark politidistrikt høyt bemannet.

Hætta skal i styringsdialog med Politidirektoratet i oktober. Da håper hun å finne ut hva som skjer etter nyttår.

De 24 stillingene var spesielt satt på arbeid i forbindelse med russegrensa inntil i sommer. Da ble de frigjort til annet arbeid, og de inngikk ifølge Hætta som en del av de vanlige ressursene til politiet i Øst-Finnmark.

Politimesteren har fått kritikk blant annet av Politiets faglige utvalg for at hun ikke fordeler de 24 stillingene på resten av Finnmark. Hun har svart at stillingene ikke bare kunne flyttes på, da de først var satt opp i Kirkenes. Det svaret står hun på fremdeles.

- Holder ikke stillinger vakante

Nyhetsmedier rundt om i landet har skrevet om at flere politidistrikt ser seg nødt til å holde stillinger ledige i stedet for å ansette nye politifolk. Grunnen er pengemangel. Det har kommet kritikk mot regjeringen for at de ikke har holdt en lovnad om 1000 flere politifolk, mens det kommer flere advarsler om bemanningskrise i enkelte deler av landet.

Politimester Ellen Katrine Hætta har ikke detaljert oversikt over bemanningssituasjonen i Sør-Varanger akkurat nå, men hun konstaterer at de ikke lar stillinger stå ledige i Finnmark.

- Vi holder ikke stillinger vakante. Vi har brukt sommervikarer for å dekke opp rundt om i Finnmark nå, sier hun.