- Jeg kom inn her i 2007, den første tiden var jeg innleid fra Grenseland AS til et prosjekt. Jeg satt på et lite kontor tvers over gangen her, en gammel dass. Det var fremdeles merker etter pissoaret der, flirer Barents-leder Rune Rafaelsen.

Lederen for Barentssekretariatet tar i mot bursdagsgratulasjoner

den 18. oktober. Akkurat den dagen for tyve år siden ble Ap-politiker og tidligere fiskeriminister Oddrunn Pettersen Barentssekretariatets første leder og første ansatte. Kontoret var da nede på sagbruket. Siden den tid har det vært en rivende utvikling til dagens 14 ansatte i et flashy kontorlandskap, til Kirkenes å være, og med i tillegg seks ansatte i Russland.

Hadde sekretariatet vært en privat bedrift, så hadde den altså trolig tatt en knusende gaselle-seier.

Vertskap

Sekretariatet ble startet som et prosjekt under Utenriksdepartementet. I 1999 kom de nordnorske fylkeskommunene inn som eiere og det ble dannet et IKS.

- Så får vi se hvordan det blir fremover. Frp og Høyre har jo sagt de skal avskaffe fylkeskommunene, påpeker Rafaelsen i det han gjør seg klar til å ta imot fylkesmennene fra de tre nordnorske fylkene. En ganske typisk del av en arbeidsdag.

For i Barentssekretariatets lokaler er det «alltid» folk på vei inn og ut, med kofferter og med bager. Ministre, ambassadører og journalister. På reise til og fra Russland. På lytteturer til nord. På reiser for å orientere seg om det som skjer i et stadig mer spennende område - også sett med omverdenens øyne.

- I går hadde vi russiske parlamentarikere her og vi hadde representanter fra NAV. Ikke en dag uten en delegasjon på besøk. Vi har hatt utallige delegasjoner her oppigjennom, komiteer, journalister, departementer, ambassadører og ministre, ramser Rafaelsen opp og sier hovedarbeidsfeltene er saksbehandling, akkvisisjon - det vil si vertskaps- og tilretteleggerrollen, og informasjon.

Krevende nabo

- Vi har bygd opp en egen informasjonstjeneste gjennom Barentsobserver, og vi går mer og mer mot å være en kompetansebedrift på russiske forhold. Med en komplisert og krevende nabo er det kjempeviktig. Og det blir viktigere og viktigere i og med at utviklingen i Russland er uforutsigbar. I tillegg har vi det multilaterale med Sverige og Finland.

Rafaelsen selger Barentssekretariatet og Barentssamarbeidet på inn- og utpust. Og fortsetter engasjert med å understreke at sekretariatet er det mest instrumentelle i forhold til det regionale. Pengene kommer fra Utenriksdepartementet, fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet, fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Og kontoret har minst en finger med i spillet i alt fra Oktoberstevnet i Kirkenes til Marinskij-ballettens besøk i Tromsø.

Effekt

400 millioner kroner fordelt på 4.500 prosjekter er delt ut i løpet av de tyve årene.

- Vi er evaluert fire ganger og skal snart evalueres igjen, det vil si at effekten av pengebruken skal måles. Denne gang skal fokuset være på urfolk og på næring, forteller Barentslederen og fortsetter med at lokalt er det ingen som har profilert Kirkenes så mye som Barentssamarbeidet, og viser til at det viktigste politiske møtet i Norge i år ble holdt i Kirkenes. Medvedev og de andre Barents-statsministrenes toppmøte i juni.

- Det møtet ville ikke blitt lagt hit uten Barentssekretariatet.

- Vi er på et vis Utenriksdepartement for Sør-Varanger.

Ikke alle initiativ er tatt vel i mot.

- Det er synd vi ikke fikk et Barentshus, det er bare å se på hva som nå skjer i Haparanda. Vi har en utrolig posisjon, men den må beskyttes og utvikles. Vi står foran en spennende utvikling med store industrielle samarbeidsprosjekt, men vi skal aldri glemme ho Olga og han Ivan. Folk til folk-samarbeidet, poengterer Rune Rafaelsen.