Da Aksel Emanuelsen var på besøk hos en venn med utsikt til Pasvikelva ved Skogfoss før helga, så han noe som skremte ham. Noen hadde kjørt med snøskuter utenfor de oppmarkerte løypene på siden av elva, og ut på isen.

– Det er bare flaks at de ikke gikk igjennom. Det er lek med døden. Isen her er aldri trygg, og da jeg så sporene var det også overvann etter dem, sier han.

Aktiv elv

Det er en grunn til at snøskuterløypene holder seg utenfor elva og langs elvebredden rundt Skogfoss. Elva er blant annet altfor aktiv til at isen holder seg, ifølge Emanuelsen.

– Det er et naturlig elveløp nedenfor Skogfoss. Isen spises opp av strømmen, og det fryses nesten ikke til i det hele tatt. Så er temperaturen på vannet som kommer ut av Skogfoss-kraftstasjonen så varmt at det også hindrer frysing, legger han til.

– Blir det mildvær, tar det bare to-tre dager, så er isen borte, påpeker han.

Kjenner selv

Emanuelsen har selv mistet to barn ved drukningsulykke. Det skjedde på høsten, og involverte ikke is. Men det har gjort at han merker det godt når noe lignende skjer med andre. Han husker blant annet en snøskuterulykke her i Sør-Varanger for flere år siden: I 2008 var det en snøskuterfører som gikk igjennom ei råk på Langfjordvannet og druknet.

– Når det skjer, er det ikke noe man kan trekke tilbake, sier han.

– Få meter til utrygg is

I skrivende stund er alle skuterløypene i Sør-Varanger kommune enten åpne eller delvis åpne. Løype 12 går på Pasvikelva, og er delvis åpen - og der er det en grunn til at løypa går der den går.

– Jeg vil anbefale folk å holde seg i løypa. Der skal isen være trygg. Utenfor løypa er det ingen garanti, og det kan dreie seg om noen få meter før man havner på utrygg is, sier løytnant Aleksander Furuhovde. Han er operasjonsoffiser i Pasvikkompaniet i Garnison Sør-Varanger, som håndterer oppsetningen av skuterløypa på Pasvikelva.

– Når vi oppretter løypa, legger vi den der isen er god, og der den holder seg lengst mulig igjennom sesongen. Det er derfor den svinger slik den gjør: Vi unngår stedene der det er mer strøm, og der isen kan være mer ustabil, sier løytnanten.

Mannskapet ved Pasvik grensestasjon er daglig ute og tester isen på Pasvikelva, både for egen transport på isen, og for å gi informasjon til kommunen, som så offisielt åpner eller stenger deler av løypa.

– Årets isforhold er helt vanlige. Det er god is i store deler av løypa, men dårligere i områdene Melkefoss-Skogfoss demning, ulvestrykene og steinstrykene. Der sliter vi med iskvalitet og overvann, forteller Furuhovde.