Ved Pasvik grensestasjon står tre grensestolper. Den norske, svenske og finske. Ved siden av ligger den nye grensestasjonen velstelt, ny og skinnende. Her er militære biler og telt. Høflighet, orden og disiplin. Alt tilrettelagt for et strengt regulert og velordnet militært liv der oppdraget er å vokte Norges og Schengens yttergrense.

Men etter 18 måneder er det slutt på det militære livet for de to 22-åringene denne uka, i hvert fall for denne gang. Fiskestanga og slukesken er pakket og nå venter et 280 dager langt villmarkseventyr der de blir helt fri til å bestemme selv, og da ta vanskelige avgjørelser som: «Hvilket vann skal vi legge oss ved».

– Og jeg har gleder meg skikkelig til den overgangen, smiler Kornelius Allum. Han forklarer at det ikke har noe med at han ikke liker militæret.

– For jeg liker militærlivet skikkelig godt og har søkt meg videre, jeg bare liker tanken på den kontrasten.

Nåløye

– Det er altså kremen av norsk ungdom du snakker med, sier befalet i det SVA intervjuer de to eventyrerne. Kornelius og Mikkel har kommet seg gjennom det nåløyet det har blitt å få førstegangstjeneste, så har de blitt valgt ut til grensejegere og så igjen til grensejegere med 18 måneders tjeneste.
Administrasjonsoffiser Steinar Gilberg og kompanisjef Lars Einar Kjøren er synlig stolte av de to gutta.

– De har gjort en knalljobb i 18 måneder, og det er morsomt at de gjør noe ut av slutten. De dimmer på en mandig måte, fastslår Kjøren og unnskylder samtidig ordvalget.

– De er godt trent begge to, de er sta og de har vilje, påpeker Gilberg og legger til at befalet nok kommer til å følge med dem på facebook, og selvsagt er de enige om at de selvsagt veldig gjerne vil at Kornelius og Mikkel skal klare å gjennomføre.

– Regner med at bare et knekt ben kan stoppe dere, og egentlig at dere da spjelker det og venter til dere kan fortsette!

Idol-Monsen

Kornelius Allum er fra Bærum og Mikkel Orre Sveinungsen fra Telemark og begge har de hver på sin kant vært hekta på bøkene til Lars Monsen.

– Han er et stort forbilde, uten tvil!

Begge tjenestegjorde først på Høybuktmoen før tjenesten i Pasvik og så signering for ytterligere seks måneder. Det gjorde de både fordi de trivdes med tjenesten, men også fordi det passet å starte turen på sommeren, og fordi de da fikk seks måneder ekstra til å planlegge.

Grenseturen er planlagt å ta pluss/minus 280 dager, og finansieres med det 22-åringene har spart opp i tjenesten. Ved ikke å ha sponsorer har de full frihet, de kan gjøre som de vil og kan legge ut på facebook når det passer dem selv.

En liten sponsing har de likevel fått ved at arbeidsgiveren har sørget for noen kart og litt mat. «Noen» kart er det forøvrig en kraftig underdrivelse å si. For bare finnmarkskartene blir en solid tung rull.

– Strømmen kan ikke gå på et kart, og ikke på kompasset heller, ler de og innrømmer at de også er litt utstyrsfreaker. Som at de har med et sammenleggbart solcellepanel.

Hver femte dag

Regnestykket for grenseturen er ganske lett. Grensa er på cirka 280 mil, og det blir altså en mil om dagen i 280 dager. Det er grunnsteinen i regnestykket. Hver femte dag blir det fridag, det vil si at de må gå 1,2 mil hver dag slik at de kroppen får hvile seg og de unngår slitasje. Men det er bare et utgangspunkt og et regnestykke, de kommer til å ta seg lengre tid på spesielle plasser underveis om de føler for det.

22-åringene kommer begge til å feire bursdag underveis og de får med seg sommer, høst og vinter og kanskje også tidlig vår sørpå.

Målet er ikke å komme i mål den og den datoen, det er begge klare på. Turen skal være frihet og ikke forpliktelser, men likevel har de enkelte ufravikelige regler. Som at de alltid starter ved det punktet de sluttet dagen før
Visekorporalene har med seg det de trenger av klær og utstyr for sommeren, og får så tilsendt vinterutstyret som står pakket og klart hos folk som er klare til å sende det.

Hva med sikkerheten?

– Den har vi tenkt mye på. Vi har med mobiler og også en satelittsender og kommer til å sende posisjonen der vi camper.

Konstruktive

Mikkel forteller at han alltid har trivdes ute, helt fra han var liten. Det samme sier Kornelius, han har alltid vært interessert i friluftsliv.
Dere er flinke med jakt og fiske da?.

– Vi kan vel ikke akkurat skryte på oss at vi er flinke til å jakte! Men Mikkel har mye erfaring fra å fiske. Og, i den grad vi har fritid her, så har det bygd på seg med fiske. Det er jo liksom det en kan drive med her. Jeg har også blitt hekta på å fiske, og vi kommer til å fiske mest mulig.
Med seg på turen har de huskyene Rollins og Sparks, de er for trekking, kløv - og for velferd.

22-åringene mener de er i perfekt alder for å gjennomføre turen.

– Vi har ikke planer for neste år, bortsett fra at jeg vil videre med tjeneste i forsvaret. Og du har jo åtte måneder å tenke deg om på, smiler Kornelius til turkompisen.

Begge er dessuten utdannede tømrere, så de har noe med seg i ryggsekken fra før av.
Hva med forholdet mellom dere, hvordan unngår dere å bli lei hverandre når dere er sultne, trøtte og det i det hele tatt røyner på?

– Vi er i utgangspunktet likestilte i hodet, men vi har laget en del enkle regler uansett. Som at det ikke er lov med spydige kommentarer, og om de kommer så skal det bes om unnskyldning. Kritikk skal være konstruktiv. Det vil si at en sier sannheten, men en trekker ikke frem det negative for å skade - men for å forbedre.
I sommer bærer de også med seg to telt, og det er helt greit om hver og en går litt for seg eller vil telte et stykke unna.
Velferd er også et stikkord.

– Vi har ikke så mye penger at det flusster, men vi har nok til noe velferd. Om vi går en måned på vinteren kan vi unne oss litt velferd, som å ta inn et sted og få oss en god middag og få vasket og tørket tøy.
Hva er den største motivasjonen for å ta turen?

– Å være ute er en stor ting for meg. Etter å ha vært trøkt opp i så mange folk i atten måneder er det greit å få noen måneder fri, svarer Mikkel.
Kornelius gleder seg mest til å oppleve overgangene i naturen.

– Se hvordan årstidene skifter. Vi har vært tett på naturen i tjenstene her i Pasvik, men nå kommer vi enda tettere på. Det blir stort!