Daglig leder ved Grenselandmuseet, Berit Nilsen, og den Russiske Føderasjonens generalkonsul i Kirkenes, Sergey Shatunovskiy-Byurno, stod for åpningen av seminaret.

Tilhørerne fikk faglig påfyll av professor Vladislav I. Goldin fra Institutt for historie ved Det nordlige arktiske føderale universitet, som ga et foredrag om den russiske revolusjon og borgerkrigen, slik den artet seg i Nord-Russland.

Han snakket også om den russiske strømmen av flyktninger til Norge i begynnelsen av 1920, da bolsjevikene tok kontroll over Arkhangelsk, og de hvite styrkene måtte rømme byen.

Videre holdt professor Jens Petter Nielsen fra Institutt for historie og religionsvitenskap ved Norges arktiske universitet foredrag om Oktoberrevolusjonen i 1917 og dens ringvirkninger i norsk arbeiderbevegelse. Han drøftet særlig spørsmålet om hvorfor norsk arbeiderbevegelse var mer positivt innstilt til Oktoberrevolusjonen enn arbeiderbevegelsen i Sverige og Danmark.

Begge foredragene ga et godt og lærerikt innblikk i særtrekk ved revolusjonen i Russland og i hvilken grad den påvirket norsk politikk og samfunnsliv.

Unni Sildnes, seniorrådgiver ved Senter for karriere og arbeidsliv ved Norges arktiske universitet i Kirkenes, ga et interessant innblikk i Petsjenga-klosterets historie og dets skiftende skjebne gjennom det 20. århundre.

Hun la særlig vekt på den sentrale rollen klosteret i Petsjenga spilte i dette grenselandet i tiden fram mot revolusjonen, både religiøst, kulturelt og økonomisk. For de som bodde i området var klosteret en viktig møteplass mellom mennesker og kulturer.

Munkene fra Petsjenga var synlige i bybildet rundt Varangerfjorden, enten ved handel i Vardø eller besøk hos geistlige kolleger i Kirkenes. Med revolusjonen fikk det russiske klosterlivet en brå slutt.

Men på grunn av at området ble finsk kort tid etter revolusjonen, levde likevel noe av klostertradisjonene videre inntil dette kulturelle vinduet mot øst ble endelig lukket etter andre verdenskrig.

Deretter holdt Victoria Tevlina, førsteamanuensis ved Barentsinstituttet Norges arktiske universitet, et innholdsrikt foredrag om russiske emigranter og deres liv i Norge etter 1917. Hun viste til hvordan de russiske emigrantene etter kort tid deltok og ble kjente personer i norsk musikk og litteraturliv.

Til slutt ga stipendiat Ola Goverud Andersson ved institutt for historie ved Norges arktiske universitet en interessant oversikt over forestillinger om den russiske revolusjonen i historieverk fra Nord-Norge og Nord-Russland. Goverud Anderson la særlig vekt på ulikhetene knyttet til fremstillingen av revolusjonen i historieverkene.

Det gode oppmøtet på seminaret vitner om en stor interesse for temaet omkring den russiske revolusjonen, og Grenselandmuseet er en god arena for presentasjon av norsk og russisk historie.