Regjeringen foreslår i landmaktutredningen, som ble lagt fram fredag, å øke førstegangstjenesten til 16 måneder for stillinger i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse.

I tillegg foreslås det å ha flere innrykk i året samt skille rekrutt- og fagutdanningen fra operative avdelinger. En aktiv reserve som jevnlig skal gjennomføre trening og øving, er et fjerde element i den foreslåtte reformen av verneplikten.

Førstegangstjenesten er ikke optimalt organisert i dag, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Vi vil flytte grunnleggende soldatutdanning til utdanningsavdelinger i stedet for i de operative avdelingene, og ha flere innrykk i året, sa Søreideda hun presenterte landmaktutredningen fredag.

– Vi vil også differensiere lengden på førstegangstjenesten. For de stillingene i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse, foreslår regjeringen 16 måneders førstegangstjeneste, sier hun.

Mer i nord

Landmaktutredningen er en plan for Hæren og Heimevernet som regjeringen mener vil gi flere kampklare soldater på kortere varsel.

– Forslaget innebærer investeringer i nytt materiell og infrastruktur for 60 milliarder kroner fra nå og framover de kommende årene, sier Søreide.

Konkret varsler forsvarsministeren at den landmilitære kapasiteten og tilstedeværelsen vil øke i Finnmark. Allerede i langtidsplanen ble det vedtatt å styrke Grensevakten. Nå foreslår regjeringen i tillegg å etablere en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen, med rundt 400 ansatte og vernepliktige.

Regjeringen foreslår også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse som skal kalles Finnmark landforsvar. Hensikten er å styrke samordning, planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark.

Innkjøp

På forhånd var det kjent at regjeringen ville beholde Telemark bataljon på dagens nivå. Samtidig blir andrebataljon på Skjold gjort om fra infanteribataljon til mekanisert bataljon. Bemanningen vil bestå hovedsakelig av mobiliseringsdisponert personell fra en ny aktiv reserve.

Av landmaktutredningen går det fram at regjeringen vil investere 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i infrastruktur.

Blant annet foreslås det å kjøpe inn nye stridsvogner og nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.

Jegerkompani

Det er fra tidligere kjent at Garnisonen i Sør-Varanger får opprettet et nytt jegerkompani. I forslaget til statsbudsjett denne uka lå disse punktene inne for Finnmark:

  • I 2018 vil etableringen og driften av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger prioriteres, herunder skal det påbegynnes og nyttes midler til et prosjekt for utvikling av hensiktsmessig eiendom, bygg og anlegg.
  • Regjeringen planlegger å bruke ytterligere om lag 3 millioner kroner på å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Finnmark i 2018. Midlene er planlagt til å videreføre prosjektene for å få fastlagt rammebetingelsene knyttet til skytefeltene på Halkavarre og Høybuktmoen.

Artillerivogner

Overfor VG bekrefter Søreide denne uka også at en av prioriteringene er å bytte ut de 24 artillerivognene i artilleribataljonen i Troms. Kjøretøyene nærmer seg nå 50 år.

– Vi setter i gang anskaffelsen av nytt rør-artilleri så rakt som mulig. Det er noe Hæren virkelig trenger, uavhengig av hvilket konsept som blir valgt for fremtidens landmakt, sier forsvarsministeren. Hun tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget allerede denne høsten.

Forsvaret er blant budsjettvinnerne i regjeringens forslag til 2018-budsjett, og får nærmere tre milliarder kroner ekstra, men rammene rundt langtidsplanen for forsvaret vil ikke bli utvidet.

Ikke helikoptre

På forhånd var det kjent at regjeringen ville beholde Telemark bataljon på dagens nivå. Samtidig blir andrebataljon på Skjold gjort om fra infanteribataljon til mekanisert bataljon. Bemanningen vil bestå hovedsakelig av mobiliseringsdisponent personell fra en ny aktiv reserve.

Av landmaktutredningen går det fram at regjeringen vil investere 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i infrastruktur. Blant annet foreslås det å kjøpe inn nye stridsvogner og nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.

Regjeringen setter imidlertid ikke av penger til egne transporthelikoptre for Hæren.

– Transporthelikoptrene som Luftforsvaret bistår Hæren med, prioriterer vi til spesialstyrkene for å gi disse økt operativ evne og mobilitet, sier forsvarsministeren til NTB.