Å finne ut hva Urdalsbu-hytta har vært brukt til og hvilken skjebne den lider nå, er ikke bare enkelt.
Det ene er navnet. Det eksisterer nemlig flere hytter med nesten likelydende navn. GSV har en koie som går under navnet «Hytte Urdalen», som ligger like etter Viksjøkrysset.

Samme navn

Tor Kristian Pettersen ved GSV bekrefter at denne koia nå er overtatt av Forsvarsbygg skifte og skal selges.
- Koia har ikke vært i bruk de siste årene og er derfor oversendt Forsvarsbygg skifte. Om det da blir salg eller riving er usikkert, sier Pettersen.
Dette bekreftes også av markeds- og kommunikasjonssjef Ivan Fjeldheim-Pettersen ved Forsvarsbygg skifte eiendom.
Dette er imidlertid ikke hytta som Paulsen har forsøkt å kjøpe og som Forsvarsbygg i Harstad i brevs form skrev ikke finnes.
Tor Kristian Pettersen fører oss imidlertid på rett spor, da vi sier at hytta vi snakker om er oppført allerede i 1956.
- Ja, da må det være etterretningstjenestens gamle hytte ved Midtvassfjell. Dette er det som kan karakteriseres som en hysj-hysj-hytte. Hvis veggene i den hytta kunne snakke, så er det nok mange hemmeligheter som hadde kommet fram og mange som er blitt sjokkerte. Men denne hytta vet jeg lite om, sier Pettersen.
Trond Hansen, som sammen med Thor-Egil Paulsen benyttet hytta for rundt 30 år siden, sier at det kan være en årsak til at Forsvaret ikke har papirer på denne hytta.
- Hytta sorterte under FST, senere FFSK, Forsvarets forsøksstasjon, da min svigerfar hadde kontrollen. Det kan være årsaken til at Forsvaret ikke har papirer på hytta, sier Hansen.

Etterretning

Gunnar Reinholdtsen ved Forsvarets stasjon i Kirkenes kjenner også til denne hytta.
- Ja, jeg har gått forbi den, sier han.
Han kan fortelle at den har vært i Forsvarets eie.
- Ja, tilsynelatende, sier han og lar det skinne igjennom at den har vært i bruk til oppdrag for etterretningstjenesten.
- For en tid tilbake, kanskje fem eller ti år siden, var det en gjennomgang av hyttene som var i Forsvarets eie. Da ble det besluttet å selge den. Men dette er aldri blitt gjort, muligens av budsjettmessige årsaker, jeg vet ikke. I tillegg er hytta i dårlig forfatning. Taket er råttent og holder på å falle ned. Jeg vet at Forsvarets ansatte har lånt den fra tid til annen, men at dette er lenge siden nå, på grunn av hyttas tilstand.
- Jeg har lest om fortiden til den og at den ble brukt til aktivitet på andre siden av grensen. Jeg var også på et seminar i Kirkenes for noen år siden, der det ble fortalt litt historie om den. Her ble det også sagt at agentene som ble brukt til etterretningsvirksomhet mot Sovjetunionen, brukte denne hytta som utgangspunkt både før og etter oppdragene, sier Reinholdtsen.
- Ja, det gjør den. Og jeg synes vel et sånt svar er både rart og flåsete.

Operativt

Knut Tharaldsen skrev boka «Den norsk-russiske grensen» og har skrevet litt om bakgrunnen til hytta.
- Men ikke mye. Morten Jentoft var hos meg for å få informasjon om den, men jeg kunne ikke gi han så mye, annet enn at den ble brukt til diverse operative tjenester og større operasjoner på begge sider av den norsk-russiske grensen. Opprinnelig var det Flyvåpenets etterretningstjeneste som reiste hytta og det var sagt at det måtte gå 85 pluss 35 år før det kom fram hva som virkelig skjedde der. Det var opprinnelig min far som ledet mange av operasjonene der, sier Tharaldsen.
- Det er mange år siden jeg så den, men jeg har forstått det slik at den er veldig falleferdig.