Det meldte Kunnskapsdepartementet i en pressemelding fredag.

Norge har stort behov for flere lærere. I følge kunnskapsdepartementet trengs det 35.400 nye lærere over hele landet. Behovet er også stort i landets tre nordligste fylker.

Ny ordningen

Som et ledd i rekrutteringen legger regjeringen fram en ny ordning for å lokke til seg flere.

- Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF er enige om å etablere en ny ordning for ettergivelse av studielån for studenter som fullfører femårig lærerutdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i pressemeldingen.

Den femårige lærerutdanningen blir startet opp over hele landet fra august 2017. Studieløpet har imidlertid allerede blitt tilbudt i Finnmark siden 2014. Men muligheten for å få ettergitt store deler av studielånet etter fullført studie er imidlertid ny.

- Dette er en svært god ordning som på det meste vil dekke rundt halvparten av studielånet til nyutdannede lærere. Dette bør gjære det enda mer attraktivt å utdanne seg til lærer i barneskolen og å ta jobb i Nord-Norge, sier kunnskapsministeren.

- Du må ha interesse for faget

Hilde Fordelsen (37) er lærerstudent ved Universitetet i Tromsø (UiT) sin avdeling i Kirkenes. Hun går tredjeåret på det femårige lærerstudiet. Studievalget er hun strålende fornøyd med, for det er lærer hun vil bli.

Hun tror imidlertid ikke penger alene er veien å gå for å rekruttere flere lærere.

- Jeg tror ikke penger er hovedmotivasjonen. For har du ikke interesse for faget og til å stå i jobben, så tror jeg du fort blir avslørt, sier hun.

Fordelsen tror likevel statusen læreryrket har fått, er noe av bakgrunnen for at ikke flere vender seg til yrket.

- Det er ikke et lett yrke, og det er klart at statusen er noe av grunnen til at det ikke er flere som søker utdanningen. Det er et yrke mange skal mene noe om, fordi alle har hatt et forhold til en eller flere lærere i sitt liv, sier hun.

- Jeg skjønner at rekruttering er viktig, men jeg mener man ikke kun kan rette rekrutteringen mot de som går ut av videregående. Den må også nå de som har annen arbeidserfaring, og som kanskje sitter med andre kostnader enn kun studielånet, legger Fordelsen til.

Tredelt ordning

Ordningen regjeringen legger opp til, er tredelt.

Studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid, vil få tilbakebetalt omlag 51.000 kroner.

Velger man i tillegg lærerutdanning for 1.-7. trinn, får man ettergitt 55.000 kroner ekstra. Men dersom man etter fullført utdanning velger å jobbe i landets tre nordligste fylker, så vil man få tilbakebetalt ytterligere 55.000 kroner til.

Om man ender opp med sistnevnte, så kreves det ikke at studiet fullføres på normert tid. Skulle man imidlertid treffe på alle tre punktene, så vil den totale summen man kan få dekket bli rundt 161.000 kroner.

Sikker jobb

Hilde Fordelsen synes grepet kunnskapsministeren har tatt med å tilby femårig masterstudie, er bra. Likevel presiserer hun at høyere lønn nok er det folk er opptatt av.

- Jeg tror nok at høyere lønn er viktig. For dem som tviler på om de skal velge utdanningen, så vil nok også ettergivelse på studielånet være avgjørende. Men mitt råd til dem som tviler, er å søke, for man er garantert jobb, sier Foldelsen.

Etter endt utdannelse ønsker hun å bli værende i kommunen.

Kunnskapsministeren har også presisert at lønnen vil bli høyere dersom man velger et femårig masterstudie.

- Ved å ta masterutdanning for lærere får du en solid og god utdanning, samtidig som du får en god startlønn. En lærer med master har i dag en begynnerlønn på 480 000 kroner. Det er omlag 60 000 kroner mer enn en lærer med fireårig utdanning, sier Isaksen i pressemeldingen.

- Et godt tiltak

Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) støtter forslaget som regjeringen kommer med.

- Jeg synes tiltaket er et godt sentralt tiltak, sier han.

På spørsmål om han tror den nye ordningen vil bidra til økt rekruttering er ordføreren klar i sin tale:

- Det tror jeg det vil. Det er også viktig for oss som kommune. En av de største utfordringene vi har som kommune er å skaffe flere sykepleiere og lærere.

Ifølge Rafaelsen er dette noe de vil følge opp umiddelbart. Kommunen ønsker å ha bedre samarbeid mellom grunnskole og videregående. Samtidig ivareta ansvaret om å få de som vender fra kommunen til å komme tilbake etter endt utdannelse.

- Vi får også desentralisert utdanning av lærere fra høsten av. Vi har erfart at om man kan gjennomføre utdannelse av lærere mens de er i jobb, så er det den beste måten til å få dem til å bosette seg her etterpå, utdyper han.

Personalsjef Line Kristoffersen uttalte i mars at kommunen arbeider med en ny rekrutteringsstrategi for nettopp lærere og sykepleiere.