– Jeg ble mobbet selv, og det ble ikke noe bedre av at det liksom ble tatt tak i det, sier Thomas Grønnli Pettersen.

Stoppet ikke

Han forteller at da han ble mobbet på skolen ble det arrangert et møte der han og mobber skulle snakke sammen, og to møter der skolen snakket med mobber og mobberen.

– Og så var skolen fornøyd, for da hadde de tatt tak i det, da var jobben gjort. Men det ble ikke slutt på mobbingen, sier han.

Han tror det som må til er at elevene selv får sette saken på dagsorden når skoleåret starter og mye mer samarbeid mellom skolen og foreldrene.

Lage regler selv

– Hvert skoleår burde begynne med at hele klassen, sammen med lærere, snakket åpent om hva man aksepterer og ikke aksepterer og at man så laget seg klasseregler som alle føler de harvært med på å lage, som elevene selv føler eierskap til. Det tror jeg ville være en god start på skoleåret, sier han,

Thomas Grønnli Pettersen tror at manifester, nulltoleranse og andre ord bare blir ord når det ikke følges opp.

– Når elevene føler at dette bare er enda mer som blir tredd ned over hodet på dem av voksne som ikke vet selv hva som foregår, så vil det ikke nytte. Dessuten foregår mobbing på så veldig mange forskjellige måter, og kan være helt forskjellig i første og i tiende klasse. Elevene må selv lage regler som passer til sin klasse, mener han. Dette vil han også ta opp som sak i Arbeiderpartiet.

Utekontakt

Han mener også at alt for mange foreldre tror at deres egne barn ikke kan være mobbere.

– Foreldrene må bli mye flinkere til å involvere seg i skolen, i ungenes bruk av sosiale medier, og de må ikke bare spørre om de blir mobbet, men om de mobber selv. Mange unge er redd for å fortelle om mobbing. I Alta har de en utekontakt som er lett å snakke med for alle som har noe på hjertet. Terskelen er lav for å ta kontakt. Det er en utenforstående som kan gi råd og hjelpe. En slik burde vi hatt i Sør-Varanger også, for det er ikke alltid unger tør snakke med foreldre og lærere, sier Grønnli Pettersen.

– Men det viktigste er at elevene selv må bli enige om hvilke regler som gjelder, mener han.

Får ikke informasjon

Forrige uke skrev SVA om Fylkesmannens åttende medhold til en en skoleelev som har blitt mobbet i Sør-Varanger. Det er dette oppslaget Thomas Grønnli Pettersen reagerer på.

Moren til jenta fortalte til SVA at hun hadde opplevd mobbing på tre skoler, Fylkesmannen hadde gitt medhold åtte ganger og kommunen var blitt politianmeldt og bøtelagt. Likevel hadde ikke mobbingen sluttet.

– Hvis lærerne, rektorene, kommunalsjefene, rådmenn og alle de som har vært involvert i denne saken gjennom alle disse årene, hadde vært mer åpne om det som hadde skjedd, og fulgt alle påleggene som hadde kommet fra Fylkesmannen, så hadde det kanskje blitt bedre, sier hun.

Moren fortalte derimot at ingen informasjon ble gitt videre, foreldrene visste ikke at det foregikk mobbing i klassen og rektor på den nye skolen kjente ikke engang innholdet i dommen.

Fakta

Kan gi tvangsmulkt

Sør-Varanger har ikke oppfylt aktivitetsplikten i denne saken, har Fylkesmannen slått fast.

Etter den nye loven kan Fylkesmannen gi tvangsmulkt til kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten.

Fylkesmannen har flere mobbesaker fra Sør-Varanger til behandling.

Sør-Varanger kommune har to ganger blitt bøtelagt av politiet for lovbrudd i mobbesaker.