Den generelle viten om den finske historien her i nord, og om folks finske aner, kunne vært bedre. Det mener Kjell Vidar Ryeng i historielaget. Men det er ikke nødvendigvis fordi folk er sløve.

Barrierer

– Det er en del av finsk ætt som lurer på om de har slektninger i Finland. Det er en del forskjellige barrierer i veien. Språket er ett, og det er det selvfølgelig litt vanskelig å lære i en fei, nevner Ryeng.

Språket er noe av det som tas tak i i løpet av denne finske uka. Tirsdag er det kulturverksted på biblioteket, der man kan lære finsk sammen med skolebarn.

I tillegg til språket, er det gamle familiebånd som har blitt slitt fra hverandre av kriging.

– Sør-Varanger hadde felles grense med Finland ved Petsamo før i tida. Men med Vinterkrigen ble slekt og venner splittet. Min familie har slekt som vi ikke aner noe om, men som helt sikkert er der, sier Ryeng.

Hjelpsom forening

Ryeng påpeker samtidig at Norsk-Finsk Forening har mye å si for å ta vare på historiekunnskap og finske tradisjoner. Foreningen har 140 medlemmer. Foreningsleder Hilja Mäläskä sier at foreningen er veldig takknemlig for at historielaget tar tak i jubileet.

Det blir flere foredrag og verksted på biblioteket, Pensjonisten og Grenselandmuseet til og med lørdag. I tillegg har biblioteket utstilling av finsk litteratur.

Norsk-Finsk Forening har et eget arrangement i anledning selve hundreårsdagen 6. desember.