Det var under Nord-Amerika sin største dokumentarfilmfestival Hot Docs i forrige uke Egil Håskjold Larsen, opprinnelig fra Jarfjord, kunne hente hjem prisen «Emerging International Filmmaker Award». Men en pris til tross, filmskaperen har ikke tid til å slappe av. Han er allerede i gang med nye og kommende prosjekter og ideer - og det med helt ny inspirasjon og iver.

Motivert

For ifølge Larsen ble ikke motivasjonen og interessen for dokumentarfilm noe mindre etter prisutdelingen.

- Man blir veldig inspirert av å vinne en pris og av å se at filmen sin blir tatt godt i mot. Samtidig så har mine samarbeidspartnere Tone Grøttjord i Sant og Usant sammen med Victor Kossakovski åpnet flere dører for meg og gitt meg selvtillit til at jeg nå ønsker å satse videre på regiyrket og til å lage flere filmer. Å vinne en slik pris gir en bekreftelse på at noen setter pris på det du driver med og finner det interessant. Så nå er det bare å peise på. Det er ingen vei tilbake, sier han engasjert.

Flere prosjekter

Og engasjementet hans er allerede lagt ned i flere pågående prosjekter, som han bidrar og styrer. Ideene lar heller ikke vente på seg for filmskaperen.

- Flere prosjekter er allerede i utvikling, så det kommer nok til å dukke opp flere filmer fra meg, sier han til SVA over telefon fra en kortfilm-innspilling han er med på.

Han forteller at han nå blant annet holder på med en dokumentar fra Jarfjord som han har holdt på med ganske lenge. Prosjektene handler om mye forskjellig, men det er blant annet et prosjekt som handler om sensur og et annet om dyr. En rekke prosjekter forblir hemmelige enn så lenge.

Visuell tankegang

Etter prisutdelingen i Canada har heller ikke tilbakemeldingene latt vente på seg. Flere har merket seg bemerkelsen han har fått for sin sterke dokumentar om tre år gamle Lean og hennes familie på flukt fra krigen i Syria. Og det at historien blir fortalt gjennom en liten jente er ikke tilfeldig. For Larsen er ifølge seg selv spesielt opptatt av det visuelle i dokumentarene han er med på å skape.

- Når jeg leter etter temaer så vil jeg finne et annet blikk. Det kan være om noe vi allerede kan noe om, men fra et annet ståsted. Gjerne det motsatte eller et helt annerledes blikk, forteller han. Larsen legger til:

- I dette tilfellet så var det vanskelig å følge med på utviklingen og holdningene til flyktningkrisen i Europa, i nyhetene og også blant venner og bekjente. Det var knyttet til hvordan folk forholdt seg til flyktningene og situasjonen på. Da følte vi at det, til tross for at det kom flere dokumentarer og situasjonen fikk et økt fokus i media, var rom for en historie som fortalte noe mer om det humane perspektivet, sier Larsen.

Den gode historie

Det ble derfor viktig for filmteamet å jakte den gode historien, for å kunne tilføre debattene et nytt perspektiv. Den fant de i lille Lean.

- Vi ville fortelle om situasjonen med litt andre øyne, gjennom en som hadde en uskyld i det hele og som kunne være en representant for alle de andre menneskene som kom. Ofte har vi sett en dømmende og definert måte å se på de menneskene som kommer til Europa. Her stod barnet i en unik posisjon. Barn er ikke formet av en bagasje, og ser på verden rundt seg der og da og på en naiv måte. Det er noe veldig vakkert med det, utdyper filmskaperen og resigøren.