- Det er ikke til å stikke under en stol at gjennomsnittsalderen i klubben er temmelig høy, og den blir ikke lavere med årene heller, ler Jonny Andersen i Sør-Varanger Modellflyklubb, og nikker mot medlemmene rundt benkene på den nye flyplassen. De fleste er grå i håret og godt voksne. Og ikke er de så mange heller.

Idrett

- Den eldste er over 70, men dattera mi, Susann, er ni år og trekker heldigvis gjennomsnittet litt ned, legger han til.

Nylig fikk klubben 10 000 kroner fra Ishavskraftfondet, som blant annet skal gå til et skolefly som nybegynnere kan prøve seg med. Pengene kunne de søke om fordi klubben har reorganisert seg, meldt seg inn i Norges luftsportsforbund og er dermed organisert under Norges idrettsforbund.

- Det fine med dette er at det mange steder å søke støtte fra, men nå er også alt på stell når det gjelder forsikring, sikkerhet, lover og regler, og det er viktig, sier Andersen.

Han forteller om folk som har skadet seg på kvasse modellflypropeller, til og med blitt drept, men det har heldigvis vi i Norge vært forskånet for.

- Det er kjempestrengt med sikkerheten på stripa, men det er derfor det er så lurt å være med i en klubb, sier han.

Flylærere

Han legger ikke skjul på at rekruttering er noe klubben ønsker seg mest av alt.

- Det er en så fin hobby på så mange måter, enten man liker veldig godt å bygge eller bare liker å fly, men vi skulle ønske vi var flere. Å fly må læres, og det gjør man best hvis man har en erfaren pilot til å ta over stikkene hvis man ikke får det helt til, forteller han.

Selv har han trådløs tilkobling til datterens radio, og hun har et lite glidefly med elektromotor i, som hun skal lære med.

- Når radioene er koblet sammen, kan jeg bestemme hvor mye eleven skal få bestemme selv. På denne måten blir det mye vanskeligere å miste kontrollen og krasje flyet. En ting er at flyet koster penger, og at man kan bli lei og gi opp. En annen ting er at et fly som ramler ned kan havne i hodet på noen hvis man ikke flyr på et trygt sted, sier Andersen.

- Og så er det fint å øve med en velprøvd modell som erfarne folk i klubben mener er bra å lære med. Det finnes mye billig og dårlig, og noe billig og bra, men som regel koster det litt ekstra for kvalitet. Man kan likevel få seg en god nybegynnerpakke til rundt tre tusenlapper, mener han.

Flystripa

Tidligere hadde de flystripe på Sandnes, og stripa ligger der fortsatt, men plassen er mer utsatt for vær og vind, og det er mange folk på tur i området, som helst vil slippe å måtte være redd for å få fly i hodet. Nå holder klubben til i Pasvik.

- Jeg og nå avdøde Svein Engebretsen var med i noe som heter Gammeltraktorens venner, og jeg spurte han om han visste om det fantes noen jorder i Pasvik som lå brakk og som vi kunne fly på. Travparken, sa han med en gang, forteller Halvor Stene.

Travlaget hadde lyst å forskjønne området innenfor travbanen, og få mer aktivitet, så her var en mulighet til å slå to fluer i en smekk.

- Det var Svein som gjorde alt maskinarbeidet for oss, og det ble gjort skikkelig arbeid. Det var mye steinplukking og raking i tillegg, og så ble det sådd, men det har blitt så fint som vi bare kunne drømme om. Synd han ikke kunne vært her og sett hvor fint det ble, sier Stene.

Velkommen

Grillplass, garasje til traktorklipperen, solide trebenker, toaletter og mer enn nok plass over tretoppene til å fly på. I alle fall nesten, et av furutrærne stikker litt høyere enn de andre og har bydd på noen utfordringer, men ikke verre enn at det går an å komme seg opp og hente flyrestene med stige. Den må nok kuttes litt i toppen.

Ellers handler det denne kvelden mest om at mange av modellene må få større hjul på grunn av gressbanen, og at man må huske myggmiddel når man flyr i Pasvik. Bare idyll med andre ord.

- De som har lyst å bli med kan bare ta kontakt med oss på Facebook. Og så kan man være med i sms-gruppe, der får man beskjed om når det er aktiviteter her. Alle er hjertelig velkommen, sier Jonny Andersen.