Hot Club de Norvège gleder seg til gjensyn med de nordligste delene av landet når de starter sin Tour du Nord 2017. Bandleder Jon Larsen forteller at de helst vil spille på alle plassene de har spilt på gjennom 30 år nordpå.

- Men først ut er Kirkenes.

Tall er vesentlig når Hot Club de Norvège reiser på Tour du Nord. De har turnert i 30 år, de har utgitt over 30 album og de ønsker at alle plasser som vil ha et gjenhør med gruppa, tar kontakt.

Tusenkunstner

Med seg har han swingstring, også kalt sigøynerjazz, og kompetente musikere som har hengt sammen siden guttedagene.

Da Jon larsen ble intervjuet i NRK Radio 28. april i år, handlet det ikke bare om musikk, men også om stjernestøv. Larsen har vært invitert av NASA for å holde foredrag og forklarer.

- Jeg har som den første i verden funnet en metode for å finne de «mystiske» mikrometeorittene -bitte små stein fra ytre verdensrom. 

Han er i tillegg kjent for sine Dali-inspirerte malerier. I tillegg står han bak dokumentarfilmen «Jon & Jimmy», om jakten på gitargeniet Jimmy Rosenberg som roter bort en lovende karriere. Han var produsent for Jan Erik Volds vakre «Blåmann, Blåmann» i 1988, der trompetisten Chet Baker selv deltok.

Sigøynermusikk

Bandet, med røtter i Bærum, ble kjent for sine lett gjenkjennelige swingstringtakter på «Tanta til Beate» med Lillebjørn Nilsen. I 1980 etablerte gruppen verdens første Djangofestival.

- Hva er«sigøynerjazz», Jon Larsen?

- I Frankrike, som er hovedarena for musikken, brukes vanligvis utrykket «jazz manouche», som direkte oversatt blir «sigøynerjazz». I USA brukes Gypsy jazz. Man kan si «Djangomusikk», eller «Hotclub-musikk» eller stringswing - men det er fortsatt i mangel av noe annet navn.

Sigøynermusikk er med andre ord en europeisk jazz-dialekt med mange navn: gypsy swing, jazz Manouche, jazz gitan, sigøynerjazz, string swing, Hot Club-musikk, eller Django-musikk.

- Brukt med et varmt hjerte er uttrykket «sigøynermusikk» helt uproblematisk. De fleste sigøynere jeg kjenner er stolte over å være «skikkelig sigøyner», svarer Larsen.

Django

Django, Jean-Baptiste Reinhardt ble født 23. januar 1910 i Liberchiesi, vokste opp utenfor Paris i manouchemiljøet, sigøynermiljøet, hvor han tidlig begynte å spille banjo, fiolin og gitar. 18 år gammel ble flere fingere på venstre hånd skadet i brann han utviklet en egen teknikk.

Etter krigen spilte han med Duke Ellington og utviklet sigøynerjazzen, en sjanger som har fått en enorm oppsving.

At han bare hadde to fungerende fingre var ikke et handikapppfor Django. Det var rett og slett ikke et tema, sier Larsen.

Denne musikkformen har Hot Club de Norvege gjort kjent over hele Norge og den 26.platen fikk navnet «Caution HOT».

Drømmeturnéen er å dekke hele nord.

- Øst-Finnmark - vestover til Hammerfest og Honningsvåg, sørover i Vest-Finnmark, inn i Troms, rundt i Troms, inn i Nordland, Vesterålen, Lofoten, Hamarøy, Bodø og tilliggende herligheter, E6 sørover, krysser Polarsirkelen, Mo i Rana, Helgeland, Brønnøysund, Namsos - og videre sørover er ønskespillesetden, forteller Larsen.

Bandlederen har en teori omhvorfor denne musikkformen rører oss.

- Jeg antar at det skyldes at denne musikken har noe ved seg som gjør den tidløs. Den har ingen stive grenser. Den er ikke engang en sjanger. Unge mennesker som har vokst opp med Michael Jackson. har ingen skrupler mot å ta i bruk nye elementer.
Og spør man Larsen om hva som trakk ham til denne musikken, svarer han med et spørsmål.

– Hva gjør at vi blir forelska?

Musikken var ikke hans første forelskelse, men hans største.